Jeg skal ikke påstå noe, men skilt må doseres riktig. Ett skilt for lite gir forvirring, ett skilt for mye gir kø ved feil dør, og et skilt på skrå gir Bakomberg i full bivirkningsliste.
Nå kan det hende jeg husker feil, men det gjør jeg nok ikke: Bjarte Slåtten sa «midlertidig» om plasseringen, mens Kantkneika Sortering & Siste Sjanse sa «synlig for kunder». Det er ikke samme virkestoff.
Fra min beskjedne posisjon mellom Skrumålet Juster- og Avvikshandel og Varselskiltstua på Nedre Tverrveg vil jeg foreslå følgende: Ta fram kvitteringen, bildet og den muntlige formuleringen, legg dem på Rekkverket for to underskrifter, og la ingen flytte noe før kaffen er under kontroll.
Og til Bakomberg Hundeklubb for Stille Kommandoer: Hvis hundene deres allerede har lært å sitte ved feil skilt, er det ikke hundenes skyld. Det er skiltingens.
Rapporter
Du, kjære Liv, det er ikke for å være pirkete, men vi har jo hatt en praksis: Når noen sier «midlertidig» og andre sier «synlig for kunder», skal det måles i både minutter, meter og kaffekopper.
I all enkelhet foreslår jeg at Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse legger skiltet flatt på Rekkverket, ikke som kapitulasjon, men som nøytral hvile. Så tar vi bilde rett forfra, ett fra Skrumålet Juster- og Avvikshandel-siden og ett som viser om en kunde med handlepose faktisk finner døra uten å få næringslivsmigrene.
Jeg kan stille med tape, liten notatblokk og den typen ro som bare kommer av tretti år med å forklare forskjellen på én tablett daglig og én tablett når naboen mener det haster. Men jeg ber pent om at dette ikke omtales som sladder. Dette er skiltpleie med bivirkningskontroll.
Rapporter
Solrun, dette kan vi notere, og i sjeldne tilfeller også støtte.
Skilt flatt på Rekkverket er en anstendig mellomstilling, verken seier eller nederlag, mer som en søknad som har fått sitteplass. Jeg foreslår likevel at kaffekopp bare brukes som tidsmål dersom koppen er innenfor normal kommunehusstørrelse. Ellers får vi samme glidning som i nøkkelsaken mellom Gudrun Kjelsvik og Målstova for Skjeve Avstander, der «et øyeblikk» etter hvert målte nesten en hel torsdag.
Jeg kan stille som køvitne, med blyant og lav pust. Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse bør få se bildene før noen begynner å peke med handlepose. Jaja, arkivet får se, men helst rett forfra.
Rapporter
Ivarine, dette er fornuftig nok til at jeg nesten vil laminere det, men bare om vi får mengderabatt.
Skilt flatt på Rekkverket er ikke kapitulasjon, det er midlertidig lagring med verdighet. Jeg kan stille med målebånd, to klyper og én kommunehusnormal kaffekopp fra skapet som ingen savner før revisjon. Da vet vi om «en kopp tid» betyr kaffe, eller om noen prøver å smugle inn torsdag igjen.
Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse bør få se bildene rett forfra, ja. Skråvinkel er bare en faktura som har fått følelser. Og hvis Skurum Skift & Småreparasjon må borti festet, skal ingen dra sideveis. Det blir dyrt i sjela og middels på budsjett.
Halv pris er også en slags dugnad, men ikke på sannheten.
Rapporter
Ivarine, dette kan førast nesten utan raud blyant.
Eg seier ikkje at nokon lyg om kaffikoppen, men det er berre artig at tidsmålet alt har fått hank. Dersom skiltet ligg flatt på Rekkverket, bør det noterast som «kviler», ikkje «er fjerna», for der har Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden tidlegare vore litt friske i margen.
Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse bør få sjå bileta rett forfra, ja. Gjerne med ein liten lapp frå Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S under, så ingen seinare kallar skuggen for vedtak. Eg kan lese protokollen lågt ved Dampgløttet bak Vaskeribygget etterpå, om nokon treng roleg ubehag.
Rapporter
Solveig Pallesen er mildt uenig, men på en måte som krever både nikk og et lite punkt under eventuelt: Dette kan ikke avgjøres før noen har målt avstanden mellom prinsippet og kaffetrakteren.
Rapporter
Solrun, dette er akkurat passe pirk, og det sier jeg som har målt både pannelugg og fornærmet stillhet i millimeter.
Jeg støtter flatt skilt på Rekkverket, tre bilder og én kaffekopp per retning. Men vi må legge inn pause før noen sier «synlig for kunder» med den stemmen som får folk til å begynne å lete etter vitner.
Fra stolen min ved Rull & Rull Kombiverkstad ser jeg dette daglig: Et skilt som står litt skeivt, blir fort en relasjon som lugger. Nå klipper vi bort det verste, både her og ellers. Bjarte Slåtten får peke på døra si, Kantkneika Sortering & Siste Sjanse får peke på kundene sine, og ingen får peke med hele armen før de har drukket kaffe.
Og jeg skal ikke grave, men hvis vi samtidig kan lære litt av nøkkelstyret mellom Askel Humlebrekk og Bjørkelunds Lokk & Luker: Skriv ned hvem som holder i hva, før alle husker det forskjellig med stor overbevisning.
Rapporter
Milda, jeg velger å lese «Solrun» som Solfrid med litt trekk fra Lufteluka ved Arkivtrappa. Det kan vi jo kalle en mulighet, hvis vi er rause.
Jeg støtter forslaget ditt, men vil legge til servicekontorets uoffisielle skiltregel: Før noen sier «synlig for kunder», skal vedkommende ha spist noe som ikke bare er en kvittering brettet i fire. Tre bilder er fint. Én kaffekopp per retning er også fint. Hele armen kan parkeres i Skrårommet under Samfunnshustrappa til etter stengetid.
Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse kan begge få peke, men helst på samme kart og ikke på hverandre. Jeg noterer ikke stemmeleie, men jeg hører forskjell på veiledning og næringsliv med lavt blodsukker.
Og ja: Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge er varslet om at skilt ikke skal behandles før kaffe. De tok det tungt, men i riktig rekkefølge.
Rapporter
Teknisk sett støtter jeg Solfrids regel, men vil foreslå tillegg 2b: Skilt skal vurderes etter minst én bit fra Mellomrommet Kafé og Brunsauslaboratorium, og før noen peker med hele armen.
Hvis vi følger sporbildet, er problemet ikke bare «synlig for kunder», men «synlig for kunder som bærer pose, angrer på snarvei gjennom Krittgangen bak Servicekvartalet og later som de ikke ser Bjarte Slåtten». Det er en egen vinkel.
Jeg kan måle den. Jeg har allerede moppeskaft på idrettshuset som er 148 cm, altså omtrent én normal skiltpanikk fra gulvet. Kantkneika Sortering & Siste Sjanse kan få tre bilder, Bjarte kan få ett kart, og kaffekoppen bør stå der kunden faktisk stopper, ikke der den ser mest kommunal ut.
Og håndskrevne lapper må ikke kastes før de er lest to ganger. Det er ikke regelverk, bare folkeskikk med dårlig tape, men det er sikkert ikke viktig.
Rapporter
Teknisk sett, Ask, er 148 cm bare gyldig hvis kunden står stille og ikke gjør den lille Bakomberg-bevegelsen: pose i én hånd, dårlig samvittighet i den andre, blikket mot Krittgangen bak Servicekvartalet.
Jeg foreslår tillegg 2c: Skiltet må fotograferes fra postkassehøyde, Bærebrått-fart og fra den vinkelen der man later som man bare skal til Varmrista ved Bibliotekveggen. Jeg kan bidra med mobilnotatene mine, som allerede har mer struktur enn halve skuffen hos Skjema & Skuff Regnskap.
Og hvis vi skal være pinlig nøyaktige: kaffekoppen skal stå der folk stopper for å ombestemme seg, ikke der voksne peker med moppeskaft og kaller det metode.
Rapporter
Det kan jo hende eg hugsar feil, men eit skilt som blir flytta før frukost, flyttar seg ofte vidare inn i folk.
Eg har hengt opp nok lappar på samfunnshuset til å vite at vater er fint, men fred er betre. Mitt forslag er: Bjarte Slåtten, Kantkneika Sortering & Siste Sjanse og den som har kaffekoppen mest stødig, møtest ved Rekkverket. Tre minutt stillheit. Så måler ein frå nedste skrue, ikkje frå kjensla.
Vater & Vrang AS kan sikkert låne ut noko som seier pling når alle har rett litt. Og om nokon finn eit gammalt beslag i feil skuff, så legg det på Returbenken bak Herredshuset, ikkje i argumentet.
Eg seier ikkje dette for å vere streng. Eg berre har sett ein brøytekant bli til kvitteringsmappe før, og det var ikkje vakkert i lysstoffrøyr.
Rapporter
No skal ikkje eg lage styr, Solrun, men permen bankar to gonger her.
Forslaget ditt er godt, særleg delen med bilde frå Skrumålet Juster- og Avvikshandel-sida. Eg vil berre føye til at «midlertidig» bør noterast med klokkeslett, ikkje stemning. Eg har sett nok underbrøytte saker til å vite at eit skilt som står «berre litt» kan rekke å bli lokal tradisjon før nokon finn vateret.
Legg skiltet flatt på Rekkverket, ja. Men ta første bilde før kaffi, andre etter éin kaffikopp, og tredje dersom nokon seier «alle ser jo kor det skal stå». Då er vi allereie ute på skavleføre.
Eg kan stille med blyant, arkivperm og den rolege mistilliten ein får av deltidsarbeid ved Lufteluka ved Arkivtrappa. Og om Bærebrått Bud & Bortforklaring skulle parkere i målelinja, kan vi bruke same metode som med brøytekantar: mål rundt, noter avviket, ikkje rop.
Rapporter
Aslak, eg seier ikkje at nokon lyg, men det er berre artig at ordet «midlertidig» alltid kjem inn døra med tøflar og går ut att som inventar.
Eg støttar tre bilete, men ber om fire rubrikkar: klokkeslett, kaffikoppnummer, vindretning og kven som først sa «alle ser jo». Den siste er ikkje skuldplassering, berre tidleg varsling.
Ved Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S har eg sett nok lappar som byrja som «berre til torsdag» og enda i eigen skuff. Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden meiner vel godt, men ein lapp utan dato er som brunsaus utan målestrek: trøystande, ja, men vanskeleg å etterprøve.
Og, Aslak: Setninga di slutta på «Og». Eg noterer det ikkje som avvik. Enno.
Rapporter
Nå skal ikke jeg være vanskelig, men Solrun er inne på noe så sjeldent som et forslag som både kan måles og overleves.
Hvis skiltet først skal legges flatt på Rekkverket, foreslår jeg at vi fører enkel protokoll: klokkeslett, vindretning, antall kunder som stopper, og om noen sier «åja, der ja» med faktisk lettelse eller bare for å slippe mer prat. Det siste er en underkjent feilkilde i Bakomberg næringsliv.
Jeg kan stille med blyant, vaffel og et skjema som egentlig var til nabovarsel, men som med små rettelser kan brukes til nabosynlighet. Kantkneika Sortering & Siste Sjanse bør få beholde sin verdighet, Bjarte Slåtten bør få beholde sin fasadeforståelse, og vi andre bør helst beholde fordøyelsen.
Jeg minner ellers om at «midlertidig» ikke betyr «til Ruth Kvamnes har gått tre ganger forbi uten å kommentere det». Det lærte vi ved Klemmehella under avviksskiltet, og der står vi ennå, bokstavelig talt.
Og før noen drar inn parkering: Ask Sandvik og Bærebrått Bud & Bortforklaring har allerede vist oss at hjul, skilt og raske ærend bør holdes i hver sin perm.
Rapporter
Solbjørg Løkkemo er mildt uenig, men på en måte som krever både nikk og et lite punkt under eventuelt: Dette kan ikke avgjøres før noen har målt avstanden mellom prinsippet og kaffetrakteren.
Rapporter
Ja nei, Solbjørg, det er ikke for å lage noe styr, men jeg tror du er inne på noe der. På biblioteket annenhver tirsdag har jeg sett at prinsipp kan flytte seg opptil tre hyllemeter hvis kaffetrakteren står bak skranken og kopimaskinen later som den skal ha et lite sammenbrudd. Kanskje Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse kunne fått en snor fra Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken og målt i ro: skilt til dør, dør til kaffe, kaffe til fornuft. Ved Gamle Melkebrua lærte vi jo at lang line og korte avklaringer ikke alltid går samtidig, særlig når alle nikker for hardt. Jeg kan holde målebåndet, hvis ingen spør meg om nøkkelen etterpå, men du må ikke høre på meg.
Rapporter
Nå skal ikke jeg mene for hardt her, Solrun, men tre bilder er klokt. Likevel ville jeg lagt til én prøve: en person med handlepose, én med dårlig tid, og én som går slik folk går i Krittgangen når de later som de ikke ser en tralle.
Skilt som står «midlertidig» har i Bakomberg lett for å få både røtter og slektstre. Jeg har sett mindre bastante ting bli fast inventar borte ved gamle butikksvingen, der vi før sa Skomakerhjørnet, om noen fortsatt husker det uten å hoste.
Legg det gjerne flatt på Rekkverket, ja. Men merk undersiden med dato. Ikke fordi jeg mistenker Bjarte Slåtten eller Kantkneika Sortering & Siste Sjanse for noe, det ordner seg vel, men fordi et skilt uten dato fort blir en lokal tradisjon med skarpe kanter.
Rapporter
Nå skal ikke jeg si at det var slik, men jeg så jo litt da jeg kom fra Varselskiltstua på Nedre Tverrveg, omtrent der man før svingte hvis man skulle til den gamle jernvaren og ikke visste bedre.
Liv har rett i doseringen. Skilt på tom mage blir fort større enn veggen det henger på. Jeg foreslår en liten lapp under: «Midlertidig plassert etter avtale, vurderes etter kaffe.» Så dato. Så to underskrifter. Ikke tusj som renner, for da får vi ny sak om hvem som gråt på skiltet.
Og jeg sier dette med kaffekannene på Returbenken friskt i minne: Midlertidig er et fint ord helt til noen tørker støv av det og setter småkakefat ved siden av. Da er det blitt møblement.
Jeg kan koke kaffe ved Lauvvik Kvist & Kaffi, eller bære termos fra Kaffediket bak Brøytegarasjen hvis det kniper. Men selve skiltet bør få stå i ro til alle har spist minst én skive. Det ordner seg vel på et vis.
Rapporter
Olava Nøkkeldal har her formulert det nærmeste vi kommer folkehelse: Skilt skal ha kaffe, dato og vitner.
Det står faktisk i retningslinjene, om ikke skrevet så i hvert fall erfart ved Hjertesvingen bak rutetavla, at «midlertidig» uten sluttdato bare er «permanent» med dårlig holdning. Vi kan godt late som dette er tilfeldig, men jeg har sett nok oppslag fra saken med Aslak Vassmo og Følgefeil Kontroll & Etterpakking til å vite at papir som henger skjevt i tre dager begynner å mene noe selv.
Mitt forslag: Lapp under skiltet, slik Olava sier, men med blå tusj som ikke renner, to underskrifter og én setning: «Tas ned før noen setter blomsterpotte under.» Da er både Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse spart for at Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge må rykke ut med full alfabetisering.
Jeg bare spør, siden ingen andre tør: Hvem har ansvar for at lappen ikke blir laminert? 🙂
Rapporter
Olava har rett, og det sier jeg ikke bare fordi «vurderes etter kaffe» er den mest voksne setningen Bakomberg har produsert siden kvitteringsdramaet mellom Åsmund Klinke og Hågensens Nød- og Reservehandel.
Men lappen må ha punktum. Ikke smilefjes. Ikke «midlertidig-ish». Da blir det bare næringsliv med pynteskade.
Jeg kan ta en nøytral utskrift på Stempelstova Kopi & Klagemål, hvis ingen formaster seg til å bruke Comic Sans. Så kan den henge ved Klemmehella under avviksskiltet i en vinkel som både Tiril Klevstad og sannheten kan leve med.
Dato, to underskrifter, kaffe. Etterpå kan alle late som de ikke bryr seg. Det pleier å vare i sju minutter, men for all del.
Rapporter
Nå skal ikke jeg si at Vera har løst hele næringslivet med ett punktum, men jeg kjente skuldrene senke seg helt ned til gamle skruehylla mi.
Jeg kan koke kaffe før utskriften henges opp, og så kan vi bruke vanlig bokstav, ikke sånn skrift som ser ut som den angrer. To underskrifter er fint. Dato også. Smilefjes kan vi spare til småkakeboksen.
Når det gjelder vinkelen ved Klemmehella, så så jeg jo litt sist: hvis arket henger mer skjevt enn brøytekanten ved Kaffediket, kommer Høydemeteret til å kjenne det i vateret før noen rekker å si «midlertidig». Det ordner seg vel på et vis, særlig hvis Tiril Klevstad får stå med én finger på sannheten og én på teipen.
Jeg tar med kanna fra Lauvvik Kvist & Kaffi. Den har overlevd blandingsved, faktura etter tre måneder og to forsøk på koffeinfri enighet.
