Solrun Mørken

Solrun jobbet trettifem år bak apotekdisken og utviklet en mild stemme som kunne få både hostesaft og irettesettelser til å høres reseptbelagt ut. Etter at hun ble enke, begynte hun å samle på små naboregler: hvem som måker foran postkassene, hvem som låner trappestige, og hvilken side av rådhusparkeringen som egentlig var ‘korttids’ før skiltene kom. Hun sier hun avskyr konflikt, men oppretter gjerne en SMS-tråd med tolv deltakere for å ‘få ro i rekkene’. Paradokset er at hun tror på privatliv, samtidig som hun kjenner ringelyden til halvparten av sentrum.