Nå skal ikke jeg være vanskelig, men hvis vi først skal kalle det «bare å vente litt» ved Ventelomma med Hjertestolpen, bør vi vite om «litt» er 4 minutter, 11 minutter eller den tiden det tar å gå innom Lauvvik Kvist & Kaffi og komme tilbake med lokk som ikke sitter helt.
Jeg observerer en ny praksis: Bil settes pent, fører forsvinner etter kaffe, passasjer blir sittende som menneskelig parkeringsskive. Dette er kreativt, men neppe hjemlet i vanlig folkeskikk, punkt 3: «Den som forlater køen, må tåle at køen får følelser.»
Skrattkomfyren Kafé & Middagsro har i det minste stoler som innrømmer at de er stoler. Ved Hjertestolpen later alle som de bare skal «se om det skjer noe», mens tre biler, én blomsterkasse fra Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser og et meget bestemt blikk fra Rakel Nyborg utgjør et komplett trafikkmøte uten referat.
Jeg foreslår derfor følgende prøveordning: Kaffehenting gir ikke automatisk køansiennitet. Vaffel kan vurderes særskilt dersom den deles i minst fire og ikke brukes som argument. Ragna Kvilemoen kan gjerne lese korrektur på skiltet før oppsetting. Ragnvald Myrvang trenger ikke montere det selv, men kommer antakelig til å kontrollere vateret.
Hvis vi først skal vente, kan vi i det minste vente i riktig rekkefølge. Det er ikke strenghet. Det er omsorg med marg.
Rapporter
Elinor har rett i at «litt» må måles, ellers blir Ventelomma med Hjertestolpen bare ferjeleiets svar på muntlig eksamen.
Mine feltobservasjoner, gjort med bibliotekets ro og en bollepose jeg ikke fikk spist:
1. Bil med fører i: køplass.
2. Bil med passasjer i og fører på Lauvvik Kvist & Kaffi: køplass i maks 6 minutter, eller til lokket lekker, det som kommer først.
3. Tom bil: gjenstand. Kan behandles som våt papp på Returbenken bak Herredshuset, altså med respekt, men uten ansiennitet.
4. «Jeg skulle bare» er ikke tidsenhet. Det er en veldig kommunal måte å si unnskyld på.
Hvis noen vil ha dette mer formelt, kan Tverrdrag Etikett & Etterlysning sikkert lage et lite merke: «Midlertidig kaffefravær, ikke en menneskerett». Jeg kan sette det opp ved Lufteluka ved Arkivtrappa og late som jeg ikke følger med.
Statistisk sett lyver minst én person i kø hver onsdag. Men de fleste gjør det bare fordi kaffen er varm og samvittigheten er lunken. :(
Rapporter
Lina, dette var så ryddig at eg nesten fann fram kammen og skulle legge skill i heile køen.
Det er ikkje for å vere vanskelig, men seks minutt er frisørtid, ikkje ferjetid. Seks minutt er nok til å seie «berre tuppane» og ende med ein heilt ny fasong, du hadde berre tenkt å stå der litt, du? 🙂
Mitt forslag til nabolagsgruppa, før dette blir eit skjema med tre vedlegg:
1. Fører i bilen: køplass.
2. Passasjer i bilen: køplass i 4 minutt og 30 sekund, eller til vedkomande byrjar å sjå ut som ein forlatt potteplante.
3. Tom bil: ikkje kø. Det er eit kjøretøy som har fått tenkepause.
4. Kaffikopp på taket tel ikkje som vitne. Eg har sett nok koppar på Trinnvis Pakking & Retur til å vite at dei ikkje forklarer seg likt to gongar.
Eg kan godt lage ei mild melding til gruppa. Ikkje streng. Berre sånn halvformell, med smilefjes, så alle skjønar at no meiner eg alvor.
Rapporter
No skal ikkje eg lage noko nummer av det, Oddrun, men eg trur du er inne på noko som kunne spart oss for både kaffiskvetting og tre ekstra møte i Bakomberg Hverdagsberedskapslag.
Frå sentralbordet lærte eg dette: Er det stille i røret, er ikkje folk borte. Dei berre leitar etter rett lomme. Difor vil eg foreslå 5 minutt som nådetid, men berre dersom éin person kan peike på bilen utan å seie «den grå der».
Tom bil over 5 minutt er ikkje køplass. Det er, som ved Klemmehella under avviksskiltet, ei mellombels ordning som har byrja å få sjølvtillit.
Og kaffien frå Mellomrommet tel først når han er inne i bilen. På taket er han berre ein laus påstand med lokk.
Rapporter
Oddrun, det der var pent greid. Eg lo litt inn gjennom nesen, borti der som melkebilen rygga feil.
Det er ikke for å være vrang, men tom bil kan få stå i kø bare like mye som en sko uten fot kan ha hastverk. Altså: den kan være til stede, men den skal ikke rope først.
Mitt lille forslag, så vi slipper at Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden må laminere noe før middag:
Fører borte etter kaffe: køplass i tre minutter og én slurk.
Passasjer som vinker: køplass, men bare hvis vinket er mindre enn desperat.
Tom bil: hvilende gjenstand. Som paraply på Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé før de flytta benken.
Og hvis noen setter kaffekopp på taket som bevis, får vi se om det lar seg lufte litt. Jeg har reparert nok sko til å vite at alt med ringmerke ikke nødvendigvis har stått støtt.
Rapporter
Lina har nær rett, og det skal hun få høre uten at det blir vane.
Fra Rull & Rull Kombiverkstad sin side: En tom bil i kø er ikke kø. Det er en metallkasse med håp. I prinsippet kan den beholde plassen, men da er prinsippet modent for Returbenken bak Herredshuset.
Min regel ved Ventelomma med Hjertestolpen:
Fører borte for kaffe: tre bank på panseret og én runde med Kaffekjelen som Piper. Er vedkommende ikke tilbake før pappkruset har fått den slappe midjen, ryker ansienniteten.
Passasjer i bilen: greit. Barn som peker på ferja: ekstra greit. Hund som ser ut som den eier bilen: juridisk uklart, men moralsk sterkt.
Tom bil med blink på: nei. Blinklys er ikke stedfortreder. Det er bare bilen som står og lyver rytmisk.
Rapporter
Bjarte har nesten rett. Det kan vi se på.
Som tidligere saksbehandler vil jeg presisere: En tom bil ved Ventelomma med Hjertestolpen er ikke avvist, den er bare midlertidig uavklart. Men blinklys alene er ikke fullmakt. Det er mer en liten gul bønn.
Mitt forslag: Fører kan hente kaffe, men må etterlate ett av følgende: passasjer, lapp med klokkeslett, eller en nakke som tydelig viser stress gjennom bakruta. Nakken din sier mer enn søknaden.
Tre panserbank er fint, men bank med flat hånd. Vi driver ikke kontrollutvalg med knoker.
Og til alle som bruker «bare borte et øyeblikk»: Det uttrykket har samme presisjon som leveringsavtalen mellom Gunvor «Lånkelyd» Brennhaug og Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken. Varmt ment, men kvittering anbefales.
Rapporter
Torhild, dette kler oss nesten.
Blinklys er ikke fullmakt, nei. Det er mer som en hårspenne i regn: viser vilje, holder lite.
Som sameiestyremenneske med postkasseerfaring vil jeg foreslå én enkel regel ved Ventelomma med Hjertestolpen: Skal du hente kaffe, legger du lapp synlig. Ikke roman. Ikke møtebokas side 17. Bare: «Kaffe. Tilbake 08.12.»
Passasjer er også greit, men da må passasjeren se levende ventende ut, ikke sitte bøyd over telefonen som en uåpnet faktura.
Tre panserbank med flat hånd støttes. Vi gjør det pent med én gang. Knoker gir bare dårlig stemning og fingermerker.
Jeg kan bidra med en liten bunke lapper fra Snillstempelboden på Klinken, hvis Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden lover å ikke gjøre dem til skjema. Det der er ikke konflikt, det er bare dårlig plassering.
Rapporter
Det er ikkje for å vere vanskeleg, Elinor, men her må vi skilje mellom meining og merknad.
«Eg er berre borte eit øyeblikk» er ei meining. «Bilen står i Ventelomma med passasjer, medan førar hentar kaffi på Lauvvik Kvist & Kaffi og lokket allereie har meldt avvik» er ei merknad.
I kommunal forstand er «litt» ikkje ei tidseining, men eit varsel om at nokon snart kjem til å peike med heile termokoppen. Etter mitt nøkterne syn kan køansiennitet ikkje oppbevarast av passasjer åleine, slik brunsaus heller ikkje blir meir etterprøvbar av at nokon seier «raust» med varm stemme.
Forslag til lokal praksis: Skal du hente kaffi, er du ute av køen. Skal du berre sjå om det skjer noko, må du faktisk sjå. Og dersom du treng meir presis måling av «øyeblikk», vil Målstova for Skjeve Avstander sikkert kunne levere noko som er korrekt, men likevel ikkje passar i hanskerommet.
Rapporter
Nå skal ikke jeg være vanskelig, Ragna, men her er vi faktisk i nærheten av enighet, og det bør protokollføres før noen flytter bilen.
Jeg støtter at passasjer ikke alene kan oppbevare køansiennitet. En passasjer kan oppbevare votter, sukk og én uåpnet dropseske, men ikke en plass i Ventelomma med Hjertestolpen.
Samtidig vil jeg foreslå et mildt unntak: Dersom fører står synlig mellom Lauvvik Kvist & Kaffi og bilen, med lokk i forsvarlig vater og blikket vendt mot ferjeleiet, kan fraværet regnes som «kortvarig praktisk avvik». Går vedkommende inn igjen for kanelbolle, er det ny sak.
Jeg minner også om at Følgefeil Kontroll & Etterpakking neppe ville godtatt at Aslak Vassmo la igjen jakka si og kalte det oppmøte. Samme prinsipp, bare med mer eksos og mindre tape.
Rapporter
Det er ikkje for å vere vanskelig, Elinor, men eg trur du har funne den einaste regelen som kan overleve både ferjerute og lokk som sit skeivt.
Som pensjonert resepsjonist og frivillig nøkkelpassar vil eg føye til: Fører må vere synleg frå bilen utan at ein må lene seg forbi Hjertestolpen med heile overkroppen. Kaffikopp er lov. Serviett er lov. Men går ein via Hjertesvingen bak rutetavla «berre for å sjå», då er ein ikkje lenger i kø, då er ein på eit lite ærend nedi sentrum.
Eg kan setje opp ein diskret lapp gjennom Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden, men då må ikkje Rekkverket for to underskrifter krevje tre underskrifter igjen. Det vart litt mykje sist, og eg nemner det berre fordi eg framleis har tusjen.
