Ber om ro rundt ny dugnadstelefon etter første uke med krøll

Signe Brottveit ber medlemmene i Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden om å bruke den nye dugnadstelefonen, selv om første uke ikke har gått helt etter blyanten. Minst én beskjed om utstyr ble lest først etter at kassen med merkelapper var kommet ut på grusen.

Det nye nummeret ble tatt i bruk mandag i forrige uke. Hensikten er å samle meldinger om fremmøte, forfall og behov for utstyr før lagets små og store merkeøkter, i stedet for at beskjedene går muntlig via butikktrappa, ytterlommer, kjøkkenbord og den som tilfeldigvis står nærmest en kaffetrakter.

Ordningen er enkel på papiret. Medlemmer skal sende én melding til dugnadstelefonen dersom de kommer, ikke kommer, eller trenger noe mer enn vanlig penn, snor og tålmodighet.

I praksis har papiret foreløpig vært enklere enn telefonen.

Bakomberg Tidende har sett den håndskrevne huskelappen som lå ved merkelagets samlekasse torsdag formiddag. Der sto det med svart tusj: «NY DUGNADSTELEFON. Ikke ring Signe privat etter kl. 21.00 dersom det gjelder grønn tape.» Under sto det en pil mot en mindre lapp, festet med en binders som vinden hadde åpnet litt i venstre hjørne.

Selve telefonnummeret gjengis ikke av avisen.

Signe Brottveit, som etter det avisen forstår har fått ansvar for telefonen den første perioden, sier at oppstarten har vært mer lærerik enn pen.

– Det er tøft å starte opp nytt et sted. Ikke fordi folk er vanskelige, men fordi de har lært seg gamle veier gjennom bygda. En beskjed kan gå fort fra munn til munn, men den kan også stoppe ved en brødpose, sier Brottveit.

Hun beklager ulempene for dem som møtte uten riktig utstyr, eller ikke fikk svar før de allerede hadde bestemt seg for å bli hjemme, ta med egen saks eller gå innom Gruslomma ved Nedre Bommen bare for å se om noen andre visste noe.

Nyhetsverdien ligger ikke i en telefon alene. Den ligger i at merkelaget, som i flere år har holdt midlertidig orden med ganske varige metoder, forsøker å flytte en hel beskjedkultur over på ett apparat.

Det merkes.

Torsdag klokken 09.38 sto tre medlemmer ved bakluken på en grå stasjonsvogn ved Gruslomma ved Nedre Bommen. En plastkasse med røde og gule merkelapper var allerede løftet ut. Ved siden av lå to ruller hyssing, en hulltang, en skrutrekker som ingen helt vedkjente seg, og en kaffekopp med lokk der det sto «ikke min» med kulepenn.

En av de fremmøtte pekte på kassen og spurte om blå merkelapper skulle være med.

Det skulle de, viste det seg senere.

Meldingen om blå merkelapper var kommet inn til dugnadstelefonen kvelden før, men ble liggende ulest til etter at kassen var båret ut. Brottveit sier at beskjeden ikke var oversett med vilje. Den hadde lagt seg under to andre meldinger, én om forfall og én om at noen kom ti minutter sent fordi støvler måtte finnes.

– Jeg trodde jeg hadde lest alt. Det hadde jeg ikke. Da er det ikke stort mer å si enn at det skal bli bedre, sier hun.

Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden vedtok på sitt siste arbeidsmøte å prøve felles dugnadstelefon i en innkjøringsperiode. Bakgrunnen var ikke dramatisk, men kjent for alle som har vært med i et lag der en beskjed ofte starter som et spørsmål og ender som en antakelse.

I møtearket, som avisen har fått lese, står det at «beskjedlinja er blitt noe flerarmet». Det er også notert at «Signe får for mange munnlige tillegg når hun egentlig handler melk».

Brottveit ønsker ikke å gjøre for mye ut av akkurat den formuleringen.

– Det er ikke melka som er problemet. Det er at man kan få tre beskjeder ved kjøledisken og huske to og en halv. Da er det bedre at de står et sted, sier hun.

Før dugnadstelefonen ble tatt i bruk, gikk beskjedene etter det flere medlemmer beskriver som en innarbeidet, men sårbar modell. Noen sa fra til den som satte ut kassen. Noen la lapp i kasselokket. Noen sendte melding direkte til Brottveit. Noen fortalte en nabo at de kanskje kom, dersom naboen likevel skulle forbi.

Dette kunne fungere for små økter. Det fungerte dårligere når laget samtidig skulle merke om midlertidige piler, telle gjenværende lapper og finne ut hvem som hadde nøkkelen til skapet med de brede tusjene.

Telefonen skulle rydde i dette.

Så langt har den ryddet synlig, men ikke lydløst.

Mandag morgen kom det inn flere meldinger med bare fornavn. Tirsdag ble én melding sendt som bilde av en håndskrevet lapp, der datoen var tydelig, men ikke navnet. Onsdag kveld skal to medlemmer ha svart på en gammel påminnelse i stedet for å sende ny melding. Dermed havnet beskjedene i en tråd som Brottveit ikke åpnet før etter middag.

Hun understreker at ingen har gjort noe galt.

– Folk prøver. Det er det viktigste. Men vi må skrive hva meldingen gjelder, ikke bare «jeg tar med den». For vi har flere «den» i laget, sier Brottveit.

Ved Gruslomma torsdag ble konsekvensen av den uleste utstyrsmeldingen først praktisk, deretter litt stillferdig. To medlemmer vurderte om de gule lappene kunne brukes midlertidig der de blå skulle stå. En tredje mente at gult på blå plass kunne bli stående for lenge, fordi folk ofte venner seg til feil farge dersom den henger pent nok.

Kassen ble derfor båret tilbake til bilen mens det ble ringt rundt til dem som kunne være nær skapet. Det tok 18 minutter før blå merkelapper var på plass. I mellomtiden ble hulltangen testet på en gammel konvolutt.

– Det er ikke krise. Men det er nok til at folk blir stående og se på hverandre, og det er jo arbeidstid det også, sier Brottveit.

Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden opplyser at dugnadstelefonen fortsatt skal brukes. Nummeret er lagt på medlemslappen, på innsiden av lokket til samlekassen og på oppslag ved det vanlige møtestedet. Det er også bestemt at alle meldinger skal inneholde navn, dato og ett av tre ord først: «kommer», «forfall» eller «utstyr».

Brottveit sier dette ikke er for å gjøre laget mer kontoraktig, men for å gjøre det mulig å lese meldinger mens andre ting skjer.

– Når det står «utstyr» først, skjønner jeg at jeg må se på den før kassen går. Når det står «kommer», er det godt å vite, men det kan vente til etter at støvlene er knytt, sier hun.

Det er også avklart at dugnadstelefonen ikke skal brukes til prinsipielle diskusjoner om fargevalg, gamle skilt, plassering av piler eller hvem som sist lånte den brede tusjen. Slike saker skal fortsatt tas i møte, eller ved kassen dersom alle som faktisk må mene noe, er til stede.

Dette skillet er viktig for laget. En telefon kan samle korte beskjeder. Den kan ikke avgjøre om en midlertidig lapp er blitt så kjent at den i praksis er fast.

Flere medlemmer Bakomberg Tidende har snakket med, sier de er positive til ordningen, men at overgangen krever vaner som ikke sitter i fingrene ennå. En eldre deltaker sa det slik mens hun holdt en bunt røde lapper mot brystet for at vinden ikke skulle ta dem:

– Jeg skal nok sende melding. Jeg må bare slutte å fortelle det først.

Brottveit ler ikke bort kritikken. Hun sier første uke har vist at laget må være tydeligere på hva som skal meldes hvor, og at hun selv må sette av faste tidspunkt til å kontrollere telefonen før utstyr bæres ut.

Foreløpig plan er at dugnadstelefonen sjekkes kvelden før økt, samme morgen og rett før avreise fra lagersted. Dersom det haster etter det, må medlemmene møte opp eller ringe, men ikke til Brottveits private telefon dersom saken kan vente.

– Den private telefonen min skal helst få være litt privat igjen. Det var noe av poenget, sier hun.

Hva som skjer etter innkjøringsperioden, er ikke endelig bestemt. Merkelaget skal evaluere ordningen på neste arbeidsmøte. Da skal det blant annet vurderes om telefonen skal gå på rundgang, eller om ansvaret bør ligge fast hos én person med tydelig reserve når vedkommende er bortreist, syk eller står i en butikk med dårlig dekning og et brød i hånden.

Inntil videre ber Brottveit om at medlemmene ikke går tilbake til gamle sideveier selv om den nye hovedveien har noen hull.

– Hvis alle tester systemet samtidig som vi retter det, får vi vite hva som ikke virker. Hvis halvparten tester og resten hvisker på gamlemåten, blir det bare to systemer og dobbelt med gjetting, sier hun.

Ved Gruslomma ved Nedre Bommen ble de blå merkelappene til slutt lagt i kassen. Lokket gikk igjen med et knepp som hørtes mer bestemt ut enn situasjonen egentlig var. Vinden tok tak i den lille huskelappen om dugnadstelefonen, men bindersen holdt.

Brottveit la telefonen i jakkelommen med skjermen vendt innover. Så bar hun kassen seks skritt bort til den første stolpen, mens en av de andre tok med kaffekoppen som fortsatt ikke tilhørte noen.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra moss-avis.no: – Det er tøft å starte opp nytt et sted (nytt vindu)