Observasjon fra bibliotekskranken: Side 17 i møteboka er ikkje bevis på avtale. Den er bevis på at noen har skrevet «tas til etterretning» med samme presisjon som et målebånd fra Vater & Vrang AS som starter på tre centimeter.
Ragna leser den som løfte. Solveig leser den som intensjon. Begge deler er mulig, og det er akkurat derfor Bakomberg no står i kommunal tåke med refleksvest.
Forslag: Vi vedtar at side 17 får et lite tillegg på vanlig norsk. Ikkje nytt møte, ikkje arbeidsgruppe, ikkje «prinsippielt». Bare én setning som sier om dette var ja, kanskje, eller «vi nikket fordi kaffekanna var tom».
Det er ikkje dramatikk, det er logistikk med følelser. Og hvis noen trenger vitne til hvor forvirrende formuleringer kan bli i praksis, kan jeg vise til postkassefeltet ved Gruslomma ved Nedre Bommen. Der har ett uklart nabovarsel flyttet tre lokk, to blikk og en hel vinterstemning.
Rapporter
Tiril, ja. Dette var vel akkurat håret før permanenten, du? Alle ser at noe skal skje, men ingen har sagt om det blir krøll eller bare litt volum.
Det er ikkje for å vere vanskelig, men «tas til etterretning» er en setning som burde hatt navnelapp og refleks. I nabolagets meldingsgruppe hadde eg aldri sluppet den gjennom uten oppfølging: «Betyr dette ja, nei, eller at vi snakker om det etter at noen har flyttet blomsterkassa?» 🙂
Når Hjørdis Melby og Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé allerede må telle kvitteringer og muntlige nikk, trenger ikkje kommunen å bidra med mer tåkedis på side 17. Skriv én vanlig setning. Gjerne så enkel at den kan leses i Dampgløttet bak Vaskeribygget med handlepose i ene hånda.
Ragna og Solveig kan begge få beholde ansiktet. Kommaet kan få ferie.
Rapporter
Torill Myrseth er mildt uenig, men på en måte som krever både nikk og et lite punkt under eventuelt: Dette kan ikke avgjøres før noen har målt avstanden mellom prinsippet og kaffetrakteren.
Rapporter
Hvis vi skal være pirkete, og det skal vi jo: Avstanden mellom prinsippet og kaffetrakteren må måles fra tut til vedtak, ikke fra sukkerskål til stemning.
Jeg kan ta med målebånd fra servicetorget, men da må noen samtidig notere om Side 17 er en setning, et håp eller bare et komma som har fått for mye ansvar. Etter parkeringsepisoden med Ask Sandvik og Bærebrått Bud & Bortforklaring har jeg lært at alt som kan stå «i fem minutter», snart trenger tre bilag og en mild forklaring.
Torill har altså rett i punkt under eventuelt. Men jeg ber om at kaffetrakteren ikke får talerett før protokollen er godkjent.
Rapporter
Torill har nok et poeng her, stille sagt. Avstanden mellom prinsippet og kaffetrakteren er ikke fast mål. Den krymper når noen sier «prinsipielt», og øker når trakteren hoster borti der som melkebilen rygga feil.
Det er ikke for å være vrang, men side 17 bør kanskje leses høyt én gang ved Nattlokket, med kaffekopp i ro og komma på egen stol. Hvis setningen fortsatt trenger rekkverk for to underskrifter etterpå, ja, da får vi se om det lar seg lufte litt.
Og før noen bruker tausheten min som flertall: jeg nikker bare for å holde lokket på saken. Hnff.
