Jeg skal ikke påstå noe, men parkeringen ved Lauvvik Kvist & Kaffi trenger en liten pakningsvedlegg-revisjon.
Nå kan det hende jeg husker feil, men det gjør jeg nok ikke: Elinor Skavhaug sto ikke «midt i veien», hun sto mer i den sonen vi i apoteket ville kalt «tas ved behov, men ikke sammen med tung trafikk».
Problemet er at merkingen der borte er dosert som hostesaft med løs kork. Én pil peker bestemt, én kantstein antyder noe, og resten overlates til sjåførens samvittighet og kaffesuget. Det er for mye virkestoff på én gang.
Mitt forslag, helt lavmælt: Oddny Hårstad flytter ett skilt seks centimeter mot fornuften, Rekkverket for to underskrifter får signert en liten avklaring, og Lauvvik Kvist & Kaffi setter opp én setning som ikke krever kommunal tolking før første bolle.
Ragnvald Myrvang kan gjerne mene at folk burde forstå dette av seg selv. Det har han rett i på papiret. Men papir blåser, særlig i Bakomberg.
La oss ikke gjøre parkering til en kronisk lidelse. Dette kan behandles lokalt, med tydelig oppmerking, rolig stemme og kaffe etterpå.
Rapporter
Liv, eg berre nemner det: seks centimeter mot fornuften er ofte meir enn eit heilt kommunalt møte får til.
Det er ikkje for å lage sak, men ved Lauvvik Kvist & Kaffi står folk no og tolkar pil, kantstein og kaffilukt samtidig. Det er for mykje for eit menneske med nøkkelknippe i handa. Elinor gjorde ikkje opprør, ho parkerte i ei setning utan punktum.
Mitt lågmælte forslag er ein midlertidig lapp frå Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden: «Stå her om du skal hente kaffi. Ikkje lat som du berre snur.» Då slepp Bærebrått Bud & Bortforklaring å lage tre nye forklaringar før lunsj.
Og Oddny kan godt flytte skiltet. Men mål med tommestokk, ikkje stemning. Eg har sett kva stemning gjorde med brøytekanten ved Høydemeteret Utleige & Undring.
