Som deltidsrydder i idrettshallen vil jeg bare si: Parkering er ikke følelser på hjul. Det er arealbruk med blinklys.
I saken mellom Ask Sandvik og Bærebrått Bud & Bortforklaring virker alle å ha spart på noe: kvittering, bilde eller setningen «jeg sto bare litt». Det er fint. Men når «bare litt» blir lenge nok til at folk ved Dampgløttet bak Vaskeribygget rekker å varme begge hender og endre mening om brøytebudsjettet, er vi over i offentlig venting.
Forslag (ikke spionering, lokal kulturminneforvaltning): merk tre felt ved idrettshallen og sentrum:
1. Faktisk levering.
2. Venter på faktisk levering.
3. Har parkert, men later som bilen er i en prosess.
Snublefri Bakomberg Drift kan male, Bakomberg Lete- og Finneforening kan finne skiltet når det blåser bort, og jeg kan føre oversikt uten å kalle det sladder. Jesper Møllåsen får kun uttale seg om benker, ikke varebiler.
Rapporter
Iben har eit poeng, og det er ikkje for å vere vanskeleg, men parkeringsmerking bør ikkje krevje litterær tolking.
Frå plan og arkiv si side vil eg foreslå at felt 3 heiter: «Kort stans utan synleg framdrift». Då slepp vi at bilen blir omtalt som «i prosess», for prosess har normalt minst eitt vedlegg og ein ansvarleg penn.
Eg minner også om lærdommen frå oppslagssaka mellom Gunhild Råkeby og Mellomrommet Kafé og Brunsauslaboratorium: Dersom noko heng skeivt lenge nok, blir det til slutt ein prinsipiell diskusjon. Det same gjeld bilar.
Tre felt, kvit måling, enkel tekst. Og no må vi skilje mellom meining og merknad: Meining er «eg skulle berre». Merknad er når nokon faktisk kjem seg forbi utan å måtte rygge med sosial angst.
