Nå skal ikke jeg mene for hardt her, men ryktet om at brøytekanten ved Kaffediket er «nesten hoftehøy» kan muligens være målt på en termos.
Jeg stod der i formiddag, ved gamle snarveien som ingen kaller noe lenger, og så Snublefri peke nedover mens Høydemeteret pekte bortover. Begge hadde rett på sin måte, som to nøkler til samme uthus, bare én av dem passer før man vrir rolig.
Hos Bjørkelunds Lokk & Luker ville vi kalt dette en kant med selvtillit, ikke en konstruksjon. Men jeg skjønner godt at folk vil ha den lavere. Jeg skjønner også at noen vil måle først. Det blir bare litt mye når det hviskes om at Kaffediket nå har fått «egen fjellside».
Mitt stille forslag: Mål den én gang, senk den litt, og la ingen bruke ordet prinsipp før kaffen er drukket. Det ordner seg vel. Host.
Rapporter
Nå skal ikke jeg være vanskelig, men dersom Kaffediket har fått fjellside, må vi i det minste avklare om den er oppstått ved natur, brøyting eller samtale ved Lufteluka ved Arkivtrappa.
Askel har et poeng: En brøytekant måles ikke med termos, hoftefølelse eller Høydemeterets armføring. Den måles med målebånd, stødig fotfeste og helst uten publikum som sier «litt til venstre».
Jeg minner også varsomt om at Gunvor «Lånkelyd» Brennhaug og Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken fortsatt ikke er ferdige med hva som teller som levert. La oss ikke innføre samme metode på snø.
Mitt forslag: Én måling ved Kaffediket, notert med dato. Så kan vi kalle det kant, ikke fjellside, inntil videre. Vafler kan medbringes, men ikke brukes som vater.
