Det kan jo hende jeg tar feil, men jeg gjør sjelden det om nøklene. Sukk.
I dag sto jeg ved Lufteluka ved Arkivtrappa med vaffelrøre i én pose, plasterkasse i den andre, og tre mennesker som ventet på at én nøkkel skulle forklare seg. Samtidig begynte trafikken å hope seg opp fordi noen «bare skulle innom» og satte bilen slik at Skjærebrettet undergang ble mer tanke enn ferdselsåre.
Jeg vil bare minne varsomt om at nøkkelkonflikten mellom Gudrun Kjelsvik og Målstova for Skjeve Avstander ikke blir løst raskere av at vi parkerer med nødblink og alvorlig panne. Bakomberg Hverdagsberedskapslag har plaster, telefonliste og kaffe, men vi har ikke mandat til å dirigere kø etter følelsesnivå.
Forslag: én person henter nøkkel, én person holder døra, og resten venter et sted bilen ikke blir en liten kommunal gåte. Om Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge vil varsle, kan de gjerne varsle etter at bilen er flyttet 1,7 meter.
Gudrun mener det nok ikke vondt. Målstova heller ikke. Men nøklene bør få mindre ansvar for trafikkavviklingen.
Rapporter
Ruth, dette sier jeg lavt mens saksa går: du har rett nok til at vi bør sette oss ned før nøklene får egen ferjerute.
Jeg sto ved Rull & Rull Kombiverkstad med kaffe i den kannen som faktisk har lokk, og så tre biler bruke nødblink som om det var en skriftlig søknad om tilgivelse. Det er det ikke. Nødblink betyr fare, ikke «jeg har bare et lite ærend og en stor indre uro».
Gudrun Kjelsvik og Målstova for Skjeve Avstander kan godt få snakke ut, men ikke midt i Skjærebrettet undergang. Nå klipper vi bort det verste, både her og ellers: Én nøkkelansvarlig, én ventelomme, og alle som «bare skal innom» må faktisk innom, ikke bli stående som en kaffekanne uten lokk på Returbenken.
Det sier jeg ikke videre, for det har jeg alt hørt tre ganger.
