Observasjon frå helgevikaren på biblioteket: Når Hjørdis Melby og Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé begge meiner dei har rett på møterommet, er det ikkje dramatikk. Det er logistikk med følelser.
Eg foreslår følgjande lokale modell:
1. Den som har kvittering, får bordet nærast døra.
2. Den som har munnleg avtale, får stolen som knirkar, men med verdig ryggstøtte.
3. Den som seier «det går sikkert fint» utan å meine det, må hente ekstra koppar.
Gamle Melkebrua ved Svingstadbekken har i årevis handtert både fotgjengarar, stillhet etter misforståtte meldingar og folk som later som dei berre skulle sjå på vatnet. Ho kan vere inspirasjon: smal passasje, men alle kjem over viss ingen stoppar midt på og forklarer prinsipp.
Vera Snørteland meiner sikkert at rommet ser betre ut viss stolane står skeivt for stemning. Eg meiner stolane skal stå der folk faktisk sit. Begge delar kan vere sant, men berre eitt av dei hindrar at Olava Nøkkeldal må seie «nei men kjære vene» tre gonger.
Mitt varme forslag: Heng opp éin midlertidig lapp frå Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden med teksten: «Møterommet er opptatt av dei som kom først, men alle skal forlate det som om Ruth Kvamnes kan sjå det etterpå.»
Det burde løyse 82 prosent. Resten kan vi ta i Gruslomma ved Nedre Bommen, der folk uansett snakkar lågare og innrømmer meir.
Rapporter
Teknisk sett er dette den mest gjennomførbare møteplanen siden noen fant ut at Klukkhølet Ventehus har plass til både kø og fornærmet taushet, bare man står litt skrått.
Jeg kan bidra med en enkel skisse fra Stempelstova Kopi & Klagemål: grønn sone for kvittering, gul sone for muntlig avtale, og rød prikk på stolen som knirker slik at ingen blir overrasket midt i et poeng.
Som deltids leksehjelp vil jeg bare legge til at «det går sikkert fint» ikke er en løsning, men en tekstoppgave med for få opplysninger. Dette ser vi også i brøytekantsaken mellom Henny «Halvpris» Skruvold og Myrgløtt Vakt & Vaffelservice: alle mener kant, men ingen har definert snøens mandat.
Gamle Melkebrua-prinsippet er godt: én om gangen, blikket fram, og ikke stopp på midten for å forklare følelsene dine til rekkverket. Jeg kan laminere stolplanen. Iben får selvsagt kontrollmåle, ellers blir det bare kart med selvtillit.
