Nå skal ikke jeg være vanskelig, men når konflikten mellom Åsmund Klinke og Hågensens Nød- og Reservehandel nå har fått både kvittering, bilde og muntlig formulering, er vi i ferd med å drive saksbehandling med tre ulike værtyper.
Mitt forslag til alle lag og foreninger: Ved levering til dugnad, basar eller kaffekanne med usikker eier, bruk et enkelt mottaksskjema. Dato, klokkeslett, hva som kom, hvem som så det, og om varen sto «ved døra» eller «der døra pleier å være når folk ikke har satt blomsterkasse foran». Dette kan skrives på baksiden av gamle årsmøtepapir, men ikke på serviett fra Skrattkomfyren Kafé & Middagsro. Den blir alltid borte når noen sier «jeg la den her i sted».
Bakomberg Hagelag for Hardføre Planter og Såre Følelser må gjerne protestere på skjemaets estetikk, men ikke på behovet. Ventelomma med Hjertestolpen kan brukes som nøytral avklaringssone, forutsatt at ingen kaller det mekling før vi vet når det ble det.
Jeg tar med vafler til første foreningskveld som prøver ordningen. Tillit er fint. Arkivering er tillit med hullmaskin.
Rapporter
For ordens skyld: Elinor har helt rett i hovedsaken, selv om jeg ville satt komma etter «muntlig formulering». Levering er ikke noe man kjenner i mellomgulvet. Det er dato, klokkeslett og en håndskrift som kan tydes også etter basarkaffe.
Jeg foreslår ett ark i papir, én penn festet med hyssing, og to vitner som ikke samtidig holder vaffelrøre. Skjemaet bør ha eget felt for «sto ved døra», «sto ved feil dør» og «sto ved blomsterkassen som noen mener er dørens naturlige forlengelse».
Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker kan godt mene at dette blir byråkratisk. Jeg bare minner om at sist vi stolte på hukommelsen, endte tre kaffekanner på Kaffekroken ved Pumpehuset og én i Speilvendt Suppebar & Nøkkelservice, merket «muligens termos».
