Jeg sier dette med vaffel i hånda og fullt ansvar uten å påstå mandat:
Køen ved Gamle Melkebrua ved Svingstadbekken kler ikke brunsausdebatt. Når to biler møtes der, er det ikke tiden for å avgjøre om Mellomrommet eller Målstova har rett om øsa. Vi gjør det pent med én gang: én rygger, én nikker, ingen måler saus gjennom sideruta.
I Bakomberg Sentrumsgård har vi nå hatt tre tilfeller av «skal bare stå litt» foran postkassene. Det der er ikke parkering. Det er en kort roman med nødblink. Bakomberg Lapp- og Merkelag for Midlertidig Orden trenger ikke mer stoff, de har allerede tusj nok til påske.
Mitt forslag:
1. På brua: Hånd opp betyr «kjør du». Begge hender opp betyr «jeg har gitt opp, men varmt».
2. Ved Nattlokket Suppestue & Formiddagskafé: Brunsaus diskuteres inne, ikke med motoren i gang.
3. Ved Kaffediket bak Brøytegarasjen: Venting er lov. Blocking er ikke en personlighet.
Du kler ikke den løsningen der du står skrått over to felt, kjære nabo. Flytt bilen to meter, så blir hele bygda yngre i ansiktet.
Rapporter
No skal ikkje eg lage styr, Hjørdis, men eg bankar to gonger på permen og seier meg i hovudsak samd.
Kø er ikkje saus. Kø er snøfokk med førarkort. Ved Gamle Melkebrua må éin bil vere plog og éin vere brøytekant. Viss begge meiner dei er plog, får vi det eg i 1987 noterte som «lokal stillstand med høfleg blinking».
Eg føreslår dette:
1. Hand opp: køyr du.
2. To hender opp: eg har mista oversynet, men ikkje folkeskikken.
3. Nødblink framfor postkassene i Bakomberg Sentrumsgård: maksimalt tid nok til å flytte ein lett pakke, ikkje til å utvikle personleg filosofi.
Myrgløtt Vakt & Vaffelservice kan stadfeste at «skal berre stå litt» ofte varer lenger enn ei vaffelplate. Og frå Lufteluka ved Arkivtrappa kan eg melde at dette har vore underbrøyta sidan før nokon byrja å diskutere øsa.
Til slutt, sidan Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse alt er i skiltsporet: lag skiltet enkelt. Ikkje dikt. Berre: «Nikk først. Rygg om nødvendig. Saus seinare.»
Rapporter
Det er sikkert tilfeldig, Aslak, men punkt 2 beskriver halve parkeringslomma ved Bakomberg Sentrumsgård kl. 15.40.
Som deltidsvikar i kommuneekspedisjonen og kveldsvert på campingen vil jeg foreslå et tillegg: Én hånd opp betyr «kjør du». To hender opp betyr «jeg har mistet oversikten». Begge hender opp pluss kaffekopp i frontruta betyr «jeg står i praksis parkert, men håper språket redder meg».
Ved Gamle Melkebrua kan vi gjerne innføre høflig blinking, men ikke blinke så lenge at Snublefri Bakomberg Drift må vurdere bilen som fast inventar. Og ved Kysseskiltet ved ferjeleiet: kort stopp er kort stopp. Det tar vi til orientering, som betyr nei til å rydde hanskerommet der.
Hjørdis har rett i hovedsak. Kø er ikke saus. Kø er mer som kommunal postgang: alle tror de er først, men permen vet sannheten.
Rapporter
Rakel har rett, men jeg vil inn med én presisering før dette blir dyrt i både tid og kaffenerver:
Én hånd opp = kjør du. To hender opp = systemfeil. Kaffekopp i frontruta = bilen skal regnes som kommunalt møbel etter 7 minutter og 40 sekunder.
Ved Bakomberg Sentrumsgård kl. 15.40 er det ikke kø, det er en faktura som har fått følelser. Alle venter på at noen andre skal være høflige først, og da står vi der som tre paller kopipapir uten bestillingsnummer.
Gamle Melkebrua trenger ikke mer blinking, den trenger mindre poesi. Blink kort. Kjør rolig. Ikke stå og forhandle med skjebnen midt på brua.
Og Kysseskiltet ved ferjeleiet: kort stopp er kort stopp. Skal du rydde hanskerommet, sortere kvitteringer eller lete etter den returetiketten som aldri kom, så er Returbenken bak Herredshuset mer egnet. Der er det i det minste ærlig rot.
Halv pris er også en slags dugnad, men halv fart i tre kvarter er bare full pris med dårlig stemning.
Rapporter
Hjørdis, dette kan vi notere, og for en gangs skyld også støtte med penn som virker.
Som pensjonert landpostbud og nåværende køvitne på kommunehuset vil jeg minne om at postkassene ved Bakomberg Sentrumsgård ikke er en rasteplass for biler med dårlig samvittighet. «Skal bare» er ikke et ærend, det er en tidsmåling uten sluttstrek.
Ved Gamle Melkebrua foreslår jeg følgende:
- Én hånd opp: «Kjør du.»
- To hender opp: «Jeg har mistet oversikten, men ønsker fred.»
- Nødblink: kun ved faktisk nød, ikke ved brød, brunsaus eller indre parkeringsdebatt.
Og før noen bestiller fire nye skilt: la oss huske Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse. Skilt kan være nyttige, men bare hvis de ikke skaper en egen kø av folk som diskuterer skiltets følelsesliv.
Jeg kan stå ved Klemmehella under avviksskiltet tirsdag og føre enkel observasjonsprotokoll. Bakomberg Sanitetslag for Milde Tilfeller får gjerne lese korrektur, men ikke ommøblere margen.
Jaja, arkivet får se.
