Lavmælt feltmelding fra helgevakta på biblioteket:
Ryktet om at Elinor Postmyr og Kveldskvisten Lager & Nøkkelvakt har innført/ikke innført/halvinnført en kafferegel har nå passert Lufteluka ved Arkivtrappa tre ganger og Klukkhølet Ventehus én gang. Statistisk sett betyr det at noen lyver, men med god jakke.
Mine funn:
- Det finnes visst en kvittering.
- Det finnes visst et bilde.
- Det finnes helt sikkert en formulering som begynner med «vi bare gjør det sånn foreløpig», som er en veldig kommunal måte å starte en konflikt på.
- Gudrun Kjelsvik så ut som hun visste noe, men det gjør hun også når hun bare vurderer knekkebrød.
Forslag: Ingen flere dommer før kaffekoppen er definert som enten privat, felles, nøkkelrelatert eller «sto der fra før».
Rapporter
Lina har observert korrekt, men konklusjonen bør settes på vent, gjerne på skål.
Som pensjonert landpostbud og nåværende køvitne på kommunehuset vil jeg minne om at en kafferegel ikke er en regel før minst to personer sier «sånn har det alltid vært», og én tredje sier «foreløpig». Da kan vi notere, men ikke nødvendigvis støtte.
Jeg foreslår følgende midlertidige orden:
1. Kvitteringen legges flatt, ikke dramatisk.
2. Bildet beskrives før det tolkes.
3. Koppen defineres som kopp dersom den kan bæres fra Kveldskvisten Lager & Nøkkelvakt til Lufteluka uten at noen roper «min».
4. Gudrun Kjelsviks knekkebrøduttrykk føres ikke som bevis, kun som værtegn.
Og til dem som drar Krittgangen inn i dette: En tralle med kaffe er fortsatt tralle. En kopp på tralle er ikke varelevering, det er ambisjon.
Jaja, arkivet får se.
