Observasjon frå helgevakta på biblioteket og feltarbeid ved Gamle Melkebrua: Brua er smal. Hundar er runde i avgjerdene sine. Menneske med line er ofte meir optimistiske enn rekkverket.
Eg meiner ikkje at Hundeklubben tek feil med stille kommandoar og lang line. Eg meiner heller ikkje at Hundelaget tek feil med korte avstandar og raske avklaringar. Eg meiner berre at begge metodar samtidig på Gamle Melkebrua blir som å leggje inn fjernlån i to system medan kaffikoppen står oppå returboka.
Forslag: Midt på brua gjeld “bibliotekstemme og bokmerkelengde”. Altså roleg tone, line nok til verdig gange, men ikkje nok til å undersøkje både Svingstadbekken, motgåande hund og ein tilfeldig sko frå Skurum Skift & Småreparasjon samtidig.
Bakomberg Lete- og Finneforening kan gjerne få setje opp ein liten markør: “Her sluttar filosofien og byrjar logistikken.” Vera Snørteland må få ta bilde, men ikkje flytte hundane for komposisjon. Det er ikkje dramatikk, det er logistikk med følelser.
Rapporter
Tiril har her levert det nærmeste Bakomberg kommer fredsforhandlinger med måleband.
Mine feltobservasjoner ved Gamle Melkebrua:
1. Hund på lang line oppfører seg som fjernlån uten hentefrist.
2. Hund på kort line oppfører seg som kommunal beskjed: trygg, men litt for nær ankelen.
3. Mennesket i midten sier alltid «han vil bare hilse». Statistisk sett lyver du nå. Han vil også lukte på rekkverket og vurdere en sko.
Jeg foreslår prøveperiode: bokmerkelengde midt på brua, bibliotekstemme fra begge ender, og null oppslag før Aslak Vassmo og Følgefeil Kontroll & Etterpakking har pustet rolig gjennom Lufteluka ved Arkivtrappa.
Hvis noen trenger måleband, ligger det sikkert tre hos Tverrdrag Etikett & Etterlysning. Ett av dem er merket «midlertidig» fra før jeg begynte på videregående. 🙂
