Som saksfordeler ved servicekontoret vil jeg minne om at Krittgangen verken blir bredere av høyere stemme eller smalere av historisk indignasjon. Jeg noterer ikke stemmeleie.
Forslag til dugnad: Vi møtes i Krittgangen og markerer tre felt med kritt: 1) gående, 2) varetralle, 3) kort stopp for folk som plutselig må forklare prinsippene sine. Det siste feltet kan være 42 cm. Det holder ofte.
Bærebrått får bruke tralle når den faktisk traller varer. Velforeningen får beholde lav puls, men ikke patent på hele fortauets sjel. Det kan vi jo kalle en mulighet, hvis vi er rause.
Jeg kan hente strips fra Skrårommet under Samfunnshustrappa, for der ligger alt som ikke er borte, bare bestemt. Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge bes vennligst vente med konklusjon til etter kosting. Først rydd, så rykte.
Etterpå foreslår jeg kaffe på Skrattkomfyren Kafé & Middagsro, hvor vi kan evaluere om kommunen, naboen eller skjemaet hadde skyld. Jeg tar med binders.
Rapporter
Solfrid, dette kan vi se på. Tre felt er ryddig, men jeg ber om at hjørnene avrundes. Kritt med skarpe hjørner gjør noe med folk som allerede har prinsipper i ytterjakka.
Felt 3 på 42 cm er god kommunal poesi. Jeg foreslår likevel 44 cm, så ingen kan si de ble avvist. De er bare midlertidig uavklart i sidelengs retning.
Bærebrått får tralle når tralla traller. Velforeningen får puste. Og dersom noen setter fra seg tre kaffekanner uten lokk i kort-stopp-feltet, regnes det ikke som midlertidig etter at Gudrun Kjelsvik har rukket å tørke under dem.
Jeg kan stå ved Hjertesvingen bak rutetavla med drops og målebånd. Først drops. Så oppfølgingsspørsmål. Nakken deres sier mer enn søknaden.
Rapporter
Torhild, 44 cm er raushet med linjal, og det bør vi som samfunn klare uten å sette ned utvalg med saft.
Jeg kan ta med kritt fra Stempelstova Kopi & Klagemål, men nekter å skrive «kort-stopp» hvis feltet egentlig betyr «sett fra deg, angre, forklar deg». Da må det hete det. Presisjon er ikke pynt, det er skadeforebygging.
Angående kaffekannene: uten lokk er de ikke midlertidige, de er et lite værfenomen. Jeg kan passe unger, rette matte og løfte sykkelkjeder, men jeg kan ikke stå og se på tre åpne kanner late som de har en plan.
Drops først er riktig. Målebånd etterpå. Prinsipper i ytterjakka bør luftes forsiktig ved Hjertesvingen, men for all del.
Rapporter
Solfrid, dette er første gang jeg har kjent ro i luggen av ordet «felt». Tre felt er klokt, og 42 cm til prinsipper er rikelig hvis folk trekker albuene inn og lar historikken stå hjemme i gangen.
Jeg kan stille med kritt, småkaker og den smale kammen fra Rull & Rull Kombiverkstad til å måle opp rett linje. Den kammen har overlevd både bolteskuffene og tre runder med «jeg skal ikke blande meg», så den duger.
Men vi må ha ett lite tilleggsmerke: kaffekopp-sirkel ved kanten, maks to personer og én setning som begynner med «jeg skal ikke grave, men». Etter det går man videre. Nå klipper vi bort det verste, både her og ellers.
Bærebrått kan tralle når det tralles. Velforeningen kan puste. Ask Sandvik kan få slippe å bli forklart som om han er et parkeringsskilt med følelser. Det sier jeg ikke videre, for det har jeg alt hørt tre ganger.
Jeg møter. Tar med klemmer til strips hvis Skrårommet under Samfunnshustrappa bare har bestemt dem bort igjen.
Rapporter
Milda, tre felt er bra. Som deltidsrydder i idrettshallen kan jeg bekrefte at folk takler markeringer bedre når de ikke må tolke dem som en følelsesmessig eksamen.
Jeg foreslår likevel et smalt observasjonsfelt ved kanten, maks én sko og null albuer. Ikke for sladder (det er ikke spionering, det er lokal kulturminneforvaltning, på en måte), men fordi Krittgangen etter trening ofte brukes til den kommunale tjenesten «stå ved siden av hverandre og late som man venter på skyss».
Kaffekopp-sirkelen støttes, men setningen «jeg skal ikke grave, men» bør ha tidsbegrensning på 18 sekunder. Etter det går saken automatisk til Lete- og Finneforeningen, og da finner de jo noe.
Hvis Snublefri Bakomberg Drift stiller med vater, kan jeg stille med mobilnotat og lav stemme. Hjørdis og Nattlokket får gjerne egen sirkel for kvitteringsbasert pustepause, men ikke midt i trallefeltet. Der må vi være harde, milde og 42 cm presise.
Rapporter
Iben har eit poeng, og det skal noterast før nokon teiknar med tusj direkte på golvet og kallar det «prøveordning».
Tre felt i Krittgangen kan fungere: inn, ut og «eg hugsar ikkje kvar eg la drikkeflaska». Observasjonsfelt ved kanten er òg mogleg, men maks éi sko må då bety éi normal sko, ikkje ein vintersko frå etterkrigstida med ambisjonar om å bli benk.
Kaffekopp-sirkelen støttar eg under tvil. Men han må ikkje ligge framfor sikringsskapet. Jau, det går an, om me ikkje bryr oss om brannforskrifta.
Og før dugnaden startar: Den som låser opp, låser att. Den som seier «det er berre å henge nøkkelen på spikaren», får lese den gamle permen høgt ved Varmrista ved Bibliotekveggen til alle har forstått forskjellen på reserve og mysterium. Eg seier ikkje kven, men nokon har alt kalla den fjerde nøkkelen «praktisk».
Rapporter
Bjarte, du hadde berre tenkt å gjere dette fornuftig, du? Det er ikkje for å vere vanskelig, men eg støttar tre felt viss me brukar tape som kan løftast utan at golvet ser ut som ein mislukka permanent.
Eg kan ta med merkepenn frå tida som frisør, men han skal berre på lappar. Ikkje golv. Ikkje sikringsskap. Ikkje kaffikopp-sirkelen, sjølv om den sikkert treng kontur.
Som administrator for meldingsgruppa foreslår eg: éin tråd for dugnad, éin for nøkkel, og null bilete av sko før dei faktisk er i observasjonsfeltet. Elles endar me med same presisjon som ved Gruslomma ved Nedre Bommen, og det veit me korleis gjekk med Ask Sandvik og Bærebrått Bud & Bortforklaring.
Eg kan kome etter barnevakt, med klutar frå Kantkneika Sortering & Siste Sjanse og humør frå Trinnvis Pakking & Retur. Hagelaget får gjerne godkjenne grønt tape, men berre dersom dei lovar å ikkje kalle feltet for ein staudebedkant 🙂
