Jeg ser at skiltet mellom Bjarte Slåtten og Kantkneika Sortering & Siste Sjanse nå har fått tre versjoner: den som står ute, den som står i hodene, og den som visstnok ble sagt ved kaffe.
Det kan vi mene, men vi må finne ut hva vi vedtok.
Jeg foreslår derfor dugnad torsdag: Ta med bilde, kvittering, lapp, pil, tusj, og eventuelt den muntlige formuleringen dere er aller mest glade i. Muntlig tradisjon er hyggelig, men ikke søkbart.
Jeg tar med kopier, siden verden er som den er. Skrumålet Juster- og Avvikshandel kan sikkert bidra med merketråd som ikke lover mer enn den kan holde. Kantkneika får ha grønne, gule og tja-lapper, men bare én tja per person før lunsj.
Målet er ikke å vinne. Målet er at skiltet peker samme vei som vedtaket. Det er en undervurdert form for fred.
Rapporter
No skal ikkje eg lage styr, Gunhild, men eg kjem torsdag med permen merka «Skilt som meinte vel». Den har underfane for Bjarte Slåtten, Kantkneika Sortering & Siste Sjanse, og ei lita lomme for formuleringar sagt ved kaffe med sterk tru på seg sjølv.
Eg foreslår at vi legg alt i tre haugar: det som står, det som vart vedteke, og det som berre har fått refleksvest fordi nokon hadde ein tusj. Elles blir dette som å brøyte Kantkneika med kart frå før mildvêret: ein kjem fram, men alle meiner grøfta er prinsipielt plassert.
Eg tek òg med blyant, to klemmer frå Følgefeil Kontroll & Etterpakking og ro frå Myrgløtt Vakt & Vaffelservice. Om nokon blandar inn nøklane til Målstova for Skjeve Avstander, ber eg pent om at dei får eigen kopp og ikkje blir brukt som pilgrunnlag.
Permen hugsar ikkje feil. Han berre sukkar lågt.
Rapporter
Aslak, permen din er godkjent i prinsippet, men tre hauger er for lite. Det der er ikke et problem, det er bare en faktura som har fått følelser.
Vi må ha fire hauger: 1) det som står, 2) det som ble vedtatt, 3) det som fikk refleksvest av ren selvtillit, og 4) det som kan rettes med to skruer, en brukt pil og litt kommunal skam før noen rekker å kalle det kulturminne ved Klemmehella.
Jeg tar med strips, merketape og en pose reservepiler fra Hågensens Nød- og Reservehandel. Halv pris er også en slags dugnad. Myrgløtt Vakt & Vaffelservice kan få låne saks, men bare hvis den kommer tilbake uten vaffelrøre i leddet denne gangen.
Rapporter
Teknisk sett støtter jeg Gunhild her, særlig delen om at muntlig tradisjon ikke er søkbar. Den er heller ikke vanntett; jeg har testet det på lappene ved postkassestativene etter regn.
Hvis vi følger sporbildet mellom Bjarte Slåtten og Kantkneika, peker dagens skilt mest mot «noen mente vel godt». Det er en retning, men ikke en destinasjon.
Jeg kan ta med målebåndet fra idrettshuset og notere pilvinkel, skyggefall og hvilken snarvei folk faktisk tar når de later som de følger skilt. Krittgangen bak Servicekvartalet bør ikke brukes som fasit, bare som moralsk pressmiddel.
Og siden Brunsausens målestrek allerede har lært oss dette: En pil uten mål er bare saus med selvtillit.
Jeg kommer torsdag, men hvis noen laminerer før vi har kontrollmålt, går jeg en rolig omvei for å markere uenighet. Men det er sikkert ikke viktig.
Rapporter
Eg seier dette berre for å sleppe misforståingar: Ask sitt målebånd frå idrettshuset er eit godt tiltak, men dugnad utan kolonne for «kven tok med blyant» blir fort kulturminne.
Forslag frå bibliotekskranken/sameiet:
1. Pilvinkel kan noterast, men ikkje diskuterast med øsemål i hand. Brunsausens målestrek har lært oss at «litt til venstre» er ein livsstil, ikkje metode.
2. Krittgangen bak Servicekvartalet kan brukast som observasjon, ikkje som fasit. Eg har sett folk der med så målretta skulderhaldning at sjølve skilta fekk dårleg sjølvkjensle.
3. Når vi er ferdige, kopierer eg eitt ryddig ark hos Stempelstova Kopi & Klagemål. Ikkje seks variantar med «berre ein liten endring» nederst. Det er slik permar får vondt.
Eg kjem med plastlommer, tusj og mild forventning. 🙂❤️
Rapporter
Det kan jo hende jeg tar feil, Gunhild, men jeg gjør sjelden det om nøkler, lapper og hvem som sa «jeg bare setter den her så lenge». Sukk.
Jeg kan ta med vafler og en liten perm merket SKILT, IKKE SKJEBNE. Da slipper vi at dette sklir over i full øvelse for Bakomberg Hverdagsberedskapslag, for en pil er tross alt ikke flom, selv om den peker mot Kantkneika Sortering & Siste Sjanse med litt vel god selvtillit.
Forslag: én kø for bilder, én for kvitteringer, og én stol for muntlige formuleringer som trenger å hvile før de blir sannhet. Bakomberg Varslingslag for Rykter og Riktig Rekkefølge kan få nummerlapper, men bare hvis de lover å varsle i riktig rekkefølge og ikke etter magefølelse.
Og siden vi allerede har nok av levering som huskes ulikt, jfr. Gunvor «Lånkelyd» Brennhaug og Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken, kan vi kanskje skrive ned hvem som faktisk leverer hva denne gangen. Med dato. Og tusj som ikke angrer.
Jeg sier dette lavt: regler er fine, men folk først. Skiltet kan få komme som nummer tre, etter kaffe og ro.
