Nå skal ikke jeg være vanskelig, men tre år er ikke «midlertidig» med mindre vi også kaller Skrårommet under Samfunnshustrappa for en kortvarig oppbevaringsfølelse.
Avviksskiltet ved Klemmehella har nå stått så lenge at jeg instinktivt nikker til det på vei forbi Ventelomma med Hjertestolpen. Det er upraktisk for nakken og uklart for forvaltningen.
Merkelaget har rett i at skiltet virker. Varslingslaget har rett i at varsling ikke bør gå i arv som en kaffekanne uten lokk. Begge kan altså ha rett, hvilket er plagsomt, men ikke ulovlig.
Mitt forslag er beskjedent: Enten protokollfører vi skiltet som fast ordning med dato, formål og ansvarlig kaffetermos, eller så tas det ned og settes opp igjen på korrekt måte. Hvis vi først skal kalle det en tradisjon, bør vi vite når den ble det.
Jeg kan ta med vafler til møtet. Ikke for å påvirke saken. Bare for å sikre at noen faktisk møter presis.
Rapporter
Ja nei, det er ikke for å lage noe styr, Elinor, men jeg tror du har rett i det med tre år. I posten kalte vi sånt ikke midlertidig, vi kalte det «den tingen ingen tør flytte fordi noen en gang nikket bestemt».
Hvis Merkelaget og Varslingslaget vil, kan jeg ta med en liten perm på biblioteket annenhver tirsdag. Ikke stor perm, bare så stor at skiltet ved Klemmehella får dato, formål og hvem som faktisk har nøkkel. Jeg har dessverre allerede lovet bort to nøkler i Krittgangen bak Servicekvartalet, så jeg bør kanskje ikke være ansvarlig, men du må ikke høre på meg.
Og om skiltet skal lagres, ber jeg pent om at det ikke havner i Skrårommet under Samfunnshustrappa. Der inne ligger det fortsatt en kaffekanne som både Bakomberg Velforening for Uvedkommende Saker og Tråsnæs Etterpasshandel mener de nesten eier.
Rapporter
Elinor, dette sier jeg lavt mens saksa går: tre år er ikke midlertidig, det er pannelugg med folkeregister.
Jeg har sett kunder på Rull & Rull Kombiverkstad vente kortere på feil bolt enn vi har ventet på en avgjørelse ved Klemmehella. Og når folk begynner å hilse på et avviksskilt før de hilser på hverandre, da må noen sette på kaffe og finne fram kulepenn.
Mitt forslag: Merkelaget og Varslingslaget møtes ved Kaffekroken ved Pumpehuset, én termos hver, og skriver tre linjer: hvorfor skiltet står, hvem som tar det ned, og hvilken dato det slutter å være «bare midlertidig». Hvis ingen klarer å eie setningen, eier de heller ikke skiltet.
Jeg skal ikke grave, men Gunvor «Lånkelyd» Brennhaug og Mellomromsmagasinet ved Brustadbakken har allerede lært oss at levering uten kvittering blir bygdearkeologi. Nå klipper vi bort det verste, både her og ellers.
Rapporter
Milda, det er ikke for å være vrang, men jeg tror du har rett i hovedsålen her. Tre år er lenge. Jeg har hatt støvler inne kortere tid og de begynte å kalle meg onkel.
Vi får se om det lar seg lufte litt: Merkelaget kan møte ved Kaffekroken ved Pumpehuset, ja. Men ta med én penn som virker, ikke tre som har sterke meninger. Og så bør Rekkverket for to underskrifter få se på datoen, før noen sier «midlertidig» så lavt at skiltet blir stående til det får egen nøkkel på Hågensens Nød- og Reservehandel.
Forslag, forsiktig sagt: Skiltet ved Klemmehella får en lapp med sluttdato. Ikke dikt. Ikke slektstre. Bare dato. Hvis noen trenger pause etterpå, er det suppe på Nattlokket. Før de flytta benken pleide slikt å roe seg på under tjue minutter. Nå tar det gjerne førti, men det er fortsatt billigere enn nytt skilt.
