Vil bytte trekkferja i Kaffediket med to lave gangbruer

BAKOMBERG: Den lille trekkferja over Kaffediket bak Brøytegarasjen har i mange år løst et problem på omtrent seks meter. Nå mener flere av dem som bruker stien, at løsningen selv er blitt en del av problemet.

Forslaget som ble levert til kommunens postmottak mandag formiddag, er enkelt tegnet og forholdsvis nøkternt formulert: Trekkferja bør tas bort, og det bør bygges to lave gangbruer over de smaleste partiene av diket.

På kartskissen, som Bakomberg Tidende har sett, er bruene markert med blå kulepenn. Den ene streken er litt skjevere enn den andre, men peker tydelig mot det samme: mindre venting ved tauet, mindre fram og tilbake, og færre situasjoner der den som skal over, må stå på riktig side av et fartøy som ikke gjør det.

Kaffediket bak Brøytegarasjen er ikke bredt. Det er heller ikke dypt på en måte som gjør det til sjøfart. Likevel har det i praksis delt ganglinja mellom Brøytebakken og den nedre turstien i to, særlig for folk med barnevogn, handlepose, hund eller sko som ikke er valgt for kommunal vannføring.

Trekkferja fungerer best når den ligger på den siden man selv står på. Det gjør den ikke alltid.

Tirsdag formiddag lå ferja på nordsiden. På sørsiden sto tauet stramt over vannet, med en liten bue midt på der siste natts rim hadde lagt seg som sukker på gammelt hyssing. Ved festet hang en rød plastbit og slo forsiktig mot stolpen hver gang vinden kom ned fra garasjetomta.

Ludvik Bremnes sto med hendene i lommene og så på ferja som om den hadde tatt et selvstendig standpunkt.

– Det er ikke avstanda. Det er ordninga, sa han.

Bremnes går ofte runden bak Brøytegarasjen før butikken åpner. Han sier han ikke har noe imot trekkferja som sådan, men at den krever en type planlegging som ikke står i stil med dypgangen.

– Når du kommer hit, må du først finne ut hvor ferja er. Så må du dra. Så må du håpe at den som er på andre sida, ikke har begynt å dra samtidig. Det går som regel bra, men det er et lite møte hver gang, uten at noen har kalt inn, sier Bremnes.

Bakgrunnen for forslaget er flere henvendelser til kommunen gjennom vinteren og våren. I postjournalen er saken ført som «gangforbindelse/trekkferje Kaffediket», med vedlegg merket «alternativ kryssing». Det er ikke gjort vedtak om bru, og det foreligger ikke noe kostnadsoverslag.

Kommunen opplyser i en kort e-post til avisa at teknisk avdeling vil gjennomføre befaring før saken eventuelt legges fram politisk. Befaringen skal se på isgang, vannstand, tilgjengelighet for brøyting og hvem som i så fall skal ha daglig tilsyn.

Det siste punktet er ikke lite i Bakomberg.

En lav gangbru er lav også når det er glatt. Den skal kunne passeres av skoleelever, pensjonister, folk som lufter hund, og den ene med spark som alltid mener at føret er bedre enn det ser ut til. Hvis brua blir en kommunal innretning, må noen vite når den skal strøs. Hvis den blir en dugnadsinnretning, må noen vite hvem som faktisk eier dugnaden når det er mørkt klokka 07.40.

Signe Rønning er blant dem som har skrevet under på ønsket om bru. Hun mener dagens ferje er sjarmerende på papiret og tungvint på tirsdager.

– Jeg har ikke noe ønske om å få bort alt som er gammelt. Men når du står med to bæreposer og ferja ligger borte, da blir du mer moderne i tankegangen, sier Rønning.

Hun peker på tråkket ned mot vannkanten. Det er tråkket bredt nok til at mange har stått der og vurdert om de kan hoppe. De fleste kan ikke det, eller bør i hvert fall la være. Ved siden av ligger en flat stein som ser ut som den er lagt der med hensikt, men ingen vil vedkjenne seg den.

– Det er der skoene ryker, sier Rønning.

Forslaget om to bruer, ikke én, skyldes at Kaffediket deler seg i en liten krok rett bak garasjeveggen. Trekkferja krysser på det bredeste punktet fordi tauet ble satt opp der stolpene lot seg slå ned. Bru-tilhengerne mener to korte bruer lenger oppe vil gi en rettere og tryggere ganglinje.

Det er også her spørsmålet om ansvar begynner å renne.

Ved Brøytegarasjen er det lagret strøsand, brøyteskjær og en grønn snøfreser som etter lyden å dømme helst vil starte i fred. Men at utstyret står i nærheten, betyr ikke at noen automatisk har ansvar for ei gangbru. Kommunen skriver at «driftsmessige konsekvenser må avklares». Det er en setning som ser liten ut i e-posten, men som kan bli stor i november.

Bakomberg Hjelpekorps for Nestenulykker har ikke registrert alvorlige skader ved Kaffediket. Korpset opplyser likevel at de kjenner til flere episoder med glatt bredd, fast tau og våte buksebein. I fjor høst ble det også meldt om en barnevogn som ikke var i fare, men som sto slik til at to personer fant det klokt å snakke lavt og lenge før den ble trillet videre.

– Vi ønsker ikke å overdrive faren. Men en innretning som krever balanse, tau og litt humør, bør tåle vanlig vær, sier korpset i en skriftlig kommentar.

Trekkferja ble satt ut som en praktisk snarveg da stien ble mer brukt enn planlagt. Flere omtaler den som «midlertidig», men ingen av dem Bakomberg Tidende har snakket med, kan dokumentere når midlertidigheten begynte. Tauet er byttet minst én gang. Plattformen er reparert med en bordbit som har annen farge enn resten, og en av krokene er festet med en skive som ser ut til å ha hatt et tidligere liv et annet sted.

Det er slik små anlegg blir stående. Først fordi de virker, senere fordi alle vet hvordan de virker, og til slutt fordi det er litt uklart hvem som kan si at de ikke virker godt nok.

Motforestillingene handler ikke om at folk vil beholde ventingen for ventingens skyld. Flere peker på at bruene kan samle kvist under vårflom, at de kan bli liggende i veien for is som presser seg nedover diket, og at en for lav bru kan bli en demning med rekkverk.

En nabo til stien, som ikke ønsker navnet sitt på trykk fordi saken foreløpig er på skissestadiet, sier det slik:

– Jeg er for bru hvis bru er bedre. Jeg er mot bru hvis bru bare blir ferje uten tau.

Kommunen har ikke tatt stilling til om dagens ferje skal fjernes dersom bru bygges. Det er heller ikke avklart om gangbruene vil kreve byggesøknad, egen sikkerhetsvurdering eller bare en beslutning med nok underskrifter og en regning som ikke gjør vondt i budsjettet.

For brukerne er den praktiske forskjellen lettere å forklare. Med bruer kan man gå samme vei hver gang. Man slipper å dra ferja tilbake for nestemann, slipper å diskutere hvilken side den bør ligge på, og slipper å oppdage at tauet er vått først etter at votten er det.

For kommunen er forskjellen at et enkelt tau blir til fast infrastruktur. Fast infrastruktur har gjerne et navn, et ansvarspunkt og noen som spør hvorfor det ikke er strødd.

Bremnes mener likevel at tiden er inne for å se på saken.

– Hvis det viser seg at isen tar brua, så må vi høre på det. Men da bør noen si det etter å ha sett på isen, ikke bare etter å ha sett på ordet bru, sier han.

Befaringen er ventet gjennomført før sommerferien, så lenge vannstanden ikke står for høyt og nøkkelen til bommen ved garasjen er å finne. Kommunen ber folk som bruker stien, sende inn konkrete erfaringer, særlig om vinterføre, barnevogn, rullator og perioder der trekkferja har vært vanskelig å bruke.

Ved Kaffediket tirsdag ble det etter hvert bevegelse i saken uten vedtak. En mann på nordsiden dro ferja over, gikk om bord, og lot tauet gli rolig gjennom hendene. På sørsiden ventet Rønning med posene sine. De nikket til hverandre midt ute på vannet, slik folk gjør når infrastrukturen er smal og personlig.

Da ferja traff bredden, gikk hun på. Han gikk av. Begge tok et lite steg til siden for ikke å komme borti den våte stolpen.

Bak dem lå kartforslaget tørt i kommunens innboks. Foran dem lå stien, to mulige brusteder og et tau som straks igjen måtte avgjøre hvilken side som hadde fått løsningen først.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra NRK Vestland: Vil ha fleire bruer i staden for ferjer (nytt vindu)