Millionordning skal kartlegges i rommet med tre stoler

Bakomberg kommune starter mandag en ny kartlegging av flyktninger som skal videre i bosettingsløpet. I papirene kalles ordningen «screening». På gulvet i Skrårommet under Samfunnshustrappa betyr det tre stoler, telefon-tolk, samtykkeskjema og et bord som må stå litt på skrå for at døra skal gå igjen.

Bakomberg Tidende har sett saksnotatet som nå ligger til grunn for den første runden. Der går det fram at kommunen vil avklare boligbehov, språkferdigheter, helseoppfølging, arbeidserfaring og behov for transport før det fattes endelige beslutninger om videre bosetting og oppfølging.

Det er ikke en liten ordning kommunen forsøker å få orden på. Mottaks- og bosettingsarbeidet er i økonominotatet omtalt med millionramme, og flere tjenester skal innom samme skjema før noen kan si at kartleggingen er ferdig. Det er også der friksjonen ligger.

Når ett skjema peker mot liten leilighet nær sentrum, et annet mot behov for rolig beliggenhet, og et tredje mot arbeidspraksis et sted bussen bare går når den allerede har et annet ærend, må noen eie rekkefølgen.

Den avklaringen er foreløpig ikke like tydelig som overskriften på saksnotatet.

Vil bort fra ordet «screening»

Rakel Stubbmoen, som har svart på spørsmål fra Bakomberg Tidende på kommunens vegne, sier at ordet «screening» ikke skal forstås som en sortering av mennesker.

– Det handler om kartlegging. Vi må vite mer før vi kan tilby riktig bolig, riktig oppfølging og riktig vei videre. Hvis vi spør for sent, lager vi kø både for dem det gjelder og for tjenestene, sier Stubbmoen.

Hun sier kommunen vil justere språkbruken i informasjonen som sendes ut.

– Vi ser at ordet kan virke kaldt. Det skal være tydelig at dette er samtaler og vurderinger, ikke en prøve man kan stryke på, sier hun.

I utkastet til informasjonsbrev, som lå i kommunens saksmappe tirsdag formiddag, står det at deltakerne «innkalles til screening før bosettingsvedtak». Under teksten er det satt av linje til signatur, dato og språk. På venstre side er det stiftet fast et vedlegg om samtykke til deling av opplysninger mellom tjenester.

Vedlegget er på fire sider.

Skrårommet har ett lite bord.

Første runde under trappa

Første kartleggingsrunde er foreslått lagt til Skrårommet under Samfunnshustrappa. Rommet brukes til vanlige tider til korte møter, oppbevaring av en sammenleggbar talerstol og det som på bookingarket er kalt «diverse kabler, ikke kast».

Da Bakomberg Tidende var innom onsdag morgen, hang romreservasjonen med blå tegnestift på tavla ved hovedinngangen. Lappen hadde fått en brett nederst, trolig av trekken fra ytterdøra. Der sto det: «Kartlegging bosetting, 09.00–13.30. Husk lader. Ikke flytt stol nr. 3.»

Stol nummer tre sto allerede innerst ved veggen, med en løs filtknot under høyre bakbein.

Stubbmoen sier romvalget er praktisk, ikke prinsipielt.

– Det er ledig, det er nær ekspedisjonen, og det er mulig å lukke døra. Vi trenger et sted der folk slipper å sitte åpent i gangen med papirene sine, sier hun.

Hun bekrefter at kommunen vurderer å flytte deler av kartleggingen til et større rom dersom det blir behov for flere fagpersoner samtidig.

Det kan det bli.

Etter planen skal samtalene ha med representanter fra bosettingsarbeidet, språkopplæring, helseoppfølging og arbeid eller aktivitet. I tillegg kan tolk kobles på telefon. Dersom barn er med, må det settes av ekstra tid. Dersom helseopplysninger skal gjennomgås, må det avklares hvem som kan være til stede.

– Vi skal ikke samle flere enn nødvendig rundt bordet. Det er et viktig prinsipp, sier Stubbmoen.

Det er også et praktisk prinsipp. Bordet i Skrårommet er 74 centimeter bredt.

Skjemaene skal peke samme vei

Bakgrunnen for ordningen er at kommunen mener den tidligere har fått enkelte avklaringer for sent i prosessen. Det kan handle om alt fra behov for bolig på bakkeplan til om noen har førerkort, fagbrev, leseferdigheter på annet alfabet eller faste avtaler med helsetjenesten.

Slike opplysninger kan høres små ut hver for seg. I bosettingsarbeidet kan de bestemme om en familie kan bo i en ledig bolig, om transporten lar seg løse, og om introduksjonsprogrammet må starte med språk, praksis eller helsehjelp.

I saksnotatet står det at målet er å «redusere feilplasseringer, dobbeltarbeid og uavklarte ansvarsforhold». Det er en kommunal setning med tung jakke, men innholdet er forståelig nok: Færre skal måtte fortelle det samme til fire kontor, og færre kontor skal tro at et annet kontor allerede har spurt.

Det siste har skjedd før, ifølge notatet.

Kommunen beskriver blant annet tilfeller der boligspørsmål har vært vurdert før helsebehov var kjent, og der arbeidserfaring først ble registrert etter at opplæringsløpet var satt. Ingen enkeltsaker er navngitt i dokumentene Bakomberg Tidende har sett.

Stubbmoen sier den nye kartleggingen skal gi bedre rekkefølge.

– Vi må få fram det som er viktig tidlig, og vi må skrive det ned på en måte som de riktige tjenestene faktisk kan bruke, sier hun.

Hun legger til at alt skal skje med samtykke.

– Folk skal vite hva de svarer på, hvorfor vi spør, og hvem som får lese svarene, sier hun.

Ansvar når svarene spriker

Det mest uavklarte punktet er hvem som avgjør når hensynene trekker i ulike retninger.

Et boligbehov kan tilsi én løsning. Språkopplæring kan tilsi en annen. Arbeidspraksis kan ligge et tredje sted, særlig i Bakomberg, der avstander ofte ser kortere ut på kommunekartet enn de kjennes i november.

I arbeidsutkastet står det at «tverrfaglig vurdering legges til grunn». Det står mindre om hvem som leder vurderingen, og hva som skjer når tjenestene ikke vurderer likt.

Stubbmoen sier dette skal avklares før kartleggingen går over fra første runde til fast rutine.

– Vi må ha én ansvarlig for framdrift. Det betyr ikke at én person skal bestemme alt alene, men noen må passe på at saken ikke blir liggende mellom skjemaene, sier hun.

På spørsmål om ordningen kan føre til at bosetting tar lengre tid, svarer hun at målet er det motsatte.

– En samtale ekstra tidlig kan spare mange samtaler senere. Men ja, den første uka må vi regne med at det går litt saktere mens vi finner formen, sier Stubbmoen.

Det kan merkes for dem som venter på boligavklaring. I notatet er det satt opp to hovedsamtaler per formiddag og én kortere oppfølgingssamtale etter lunsj. Det forutsetter at tolk er tilgjengelig, at telefonen har dekning, og at forrige samtale ikke drar ut fordi et skjema mangler en side.

Det forutsetter også at døra til Skrårommet ikke kiler seg. Ifølge en håndskrevet merknad på bookingarket må den «løftes litt ved lukking».

Ikke helsesjekk i gangen

Kommunen understreker at kartleggingen ikke er en medisinsk undersøkelse. Helseoppfølging skal avklares gjennom riktige tjenester og med vanlige regler for taushetsplikt.

Det er likevel helse som gjør rom og rutiner ekstra viktige. Dersom noen skal opplyse om behov de ikke ønsker at andre skal høre, holder det ikke at gangen utenfor er «forholdsvis stille», slik et internt romnotat uttrykker det.

Onsdag var gangen stille i åtte minutter. Så kom en mann med en stige, en barnevogn og to personer som lette etter nøkkelen til storsalen. Lyden bar godt gjennom døra.

Stubbmoen sier kommunen er klar over dette.

– Hvis samtalen krever mer skjerming, skal vi bruke et annet rom. Skrårommet er ikke valgt fordi det er ideelt for alt, men fordi vi må starte et sted som er tilgjengelig, sier hun.

Hun sier også at personer som møter til kartlegging, kan ha med støtteperson dersom de ønsker det og det er praktisk mulig.

Da blir stolregnskapet strammere.

Kommunen ser derfor på om noen deler kan tas i to trinn: først en kort praktisk registrering, deretter egne samtaler med de tjenestene som faktisk trengs. Det kan redusere antallet mennesker i rommet, men øker behovet for god oversikt i etterkant.

Millionramme og små marginer

Økonomien i ordningen er foreløpig beskrevet samlet, ikke brutt ned på hvert tiltak. Det framgår av notatet at kommunen har satt av midler til mottak, bosetting, oppfølging, tolketjenester, boligtilpasning og administrasjon. Hvor stor del som går direkte til den nye kartleggingen, er ikke spesifisert i dokumentene Bakomberg Tidende har fått tilgang til.

Det er et punkt som bør bli tydeligere før ordningen behandles videre.

Samtidig er det ikke vanskelig å se hvorfor kommunen vil vite mer før den bruker pengene. En feil bolig kan bli dyr. Et feil opplæringsløp kan bli tungt for den som skal gjennom det. En avtale uten transport kan være en avtale mest på papiret.

I Bakomberg er papir kjent for å ligge stødig helt til noen skal bruke det ute i vær.

Den praktiske konsekvensen de neste ukene er at flere nyankomne må møte til samtale før enkelte vedtak blir ferdigstilt. Noen kan måtte komme tilbake med dokumentasjon. Noen vil få spørsmål som må tas med tolk. Noen svar må kanskje vente på helsetjenesten eller boligkontoret.

Kommunen sier den skal forsøke å samle mest mulig på én dag.

På benken utenfor Skrårommet er det plass til to personer hvis ingen har vinterjakke over armen.

Dette er avklart nå

Det som er avklart, er at Bakomberg kommune vil starte kartleggingen mandag, at første runde etter planen skal skje under Samfunnshustrappa, og at formålet er bedre beslutninger før videre bosetting.

Det er også avklart at kommunen vil endre eller forklare ordet «screening» i informasjonen som sendes ut, slik at innholdet blir forståelig for dem som faktisk skal møte.

Det som ikke er fullt avklart, er endelig ansvarsplassering når ulike hensyn kolliderer, hvor stor del av millionrammen som gjelder selve kartleggingen, og om Skrårommet er godt nok dersom samtalene blir mer omfattende enn først tenkt.

Stubbmoen sier kommunen vil evaluere etter første uke.

– Da ser vi hva som virker, hva som tar tid, og hva vi må flytte på. Både i skjemaene og i rommet, sier hun.

Onsdag formiddag lå det allerede en skjøteledning på bordet i Skrårommet. Ved siden av sto en kaffekjele uten lokk. På veggen hang en gammel krok som ingen brukte, men som tydelig hadde båret noe viktig en gang.

Utenfor slo ytterdøra inn et drag hver gang noen gikk forbi tavla med romreservasjonen. Lappen blafret, men ble hengende.