Havvindbremsen traff reol tre hos Skuffefunn

Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S hadde ryddet fire reolfag til kasser med deler for et havvindprosjekt. Etter at de folkevalgte satte brems på videre framdrift, ligger oppdraget i en mappe merket «avvent», og fjellbygda har fått en kystsak inn gjennom lagerporten.

Onsdag morgen lå tåka lavt mellom lagerbygget og de to containerne bak porten hos Skuffefunn & Etterlatenskaper A/S. Den ene containeren var lukket med hengelås. Den andre sto på gløtt, slik den ofte gjør når noen mener at noe snart skal inn, men ikke vil si det helt høyt.

Inne på lageret var det ryddet.

Det er ikke alltid det første man legger merke til hos Skuffefunn. Bedriften lever av å finne, sortere, hente, mellomlagre og i noen tilfeller forklare gjenstander andre har satt fra seg med varierende grad av plan. Men reol tre, felt C til F, var tom. Fire hyller var feid. På kanten hang nye merkelapper med blå tusj: «HV smådeler», «pakning/kile», «sjekk mot følgeseddel» og «ikke bland med pumpegreier».

Det siste var understreket.

Bakgrunnen er et planlagt lager- og sorteringsoppdrag knyttet til leveranser til havvind langs kysten. Skuffefunn skulle etter det Bakomberg Tidende får opplyst, ta imot mindre komponenter, kontrollere antall, merke kolli og holde dem tørre til videre transport. Oppdraget var ikke stort nok til å gi nytt skilt på veggen. Det var likevel stort nok til at bedriften hadde flyttet på to paller med jernbeslag, bestilt ekstra merkelapper og satt av arbeidsdager i turnusen.

Så kom meldingen om politisk brems.

Etter denne ukens vedtak om å stanse eller utsette deler av framdriften i havvindarbeidet, har flere leverandører og underleverandører langs kysten meldt om usikkerhet. I Bakomberg viser den samme usikkerheten seg ikke som havutsikt og kaianlegg, men som en utskrift på en disk, to blyantstreker i en arbeidsplan og en jekketralle som foreløpig ikke har noe å løfte.

– Vi har ikke mistet et oppdrag. Vi har heller ikke fått det. Det er akkurat det som er tungvint, sier Laila Stemland.

Hun står ved reolen med en plastmappe i hånden. Mappen er gjennomsiktig nok til at ordet «AVVENT» synes gjennom framsiden, skrevet med store bokstaver på en e-post som er skrevet ut. Papiret har fått et lite hakk i øvre venstre hjørne, trolig etter en stiftemaskin som ikke var helt enig med seg selv.

Stemland vil ikke omtale avsenderen nærmere enn som en underleverandør i en kystkommune. Hun sier Skuffefunn ikke har en endelig signert avtale, men en konkret forespørsel, en prisramme og en foreløpig tidsplan.

– Det er nok til at du rydder hylle. Det er ikke nok til at du kjøper ny kaffetrakter, sier hun.

Det er nå saken er blitt lokal. Bakomberg har ingen havn, ingen molo og ingen bøyer som noen har sett de siste årene. Likevel har fjellbygda flere småbedrifter som lever av mellomledd: transport, merking, lager, kontroll, rydding, ompakking og den typen arbeid som oppstår når store prosjekt blir delt opp i små oppgaver med hver sin følgeseddel.

Hos Skuffefunn var oppgaven enkel på papiret. Delene skulle komme inn på pall. De skulle sjekkes mot liste, legges i nummererte kasser og stå tilgjengelig for henting. Bedriften hadde planlagt å bruke en krok av lageret som tidligere var fylt av overskuddsmateriell fra et ventilasjonsprosjekt og noen kontorstoler ingen lenger ville sitte i, men heller ikke kaste.

Nå står kroken ledig.

På arbeidsplanen for neste uke er to ettermiddagsøkter merket med «HV mottak?». Spørsmålstegnet er satt med penn, ikke blyant. Det er et lite, men synlig tegn på at noen først trodde dette skulle bli klart, og deretter angret på graden av sikkerhet.

– Det praktiske problemet er at tom plass også er en kostnad. Folk tror lagerplass bare er luft med tak over. Men luft med tak over har husleie, sier Stemland.

Hun peker på de fire hyllene. På gulvet foran står en bunt flate pappkasser og en rull med bobleplast. Bobleplasten er ikke åpnet. Det gir den et litt fornærmet preg, slik ubrukt bobleplast kan få når mange har passert den uten å trykke.

Ifølge Stemland hadde Skuffefunn også vurdert å ta inn en ekstra person på timebasis dersom første sending kom før månedsskiftet. Det er ikke gjort noen ansettelse, og ingen har fått lovnad om arbeid, understreker hun. Men det er ført opp mulige vakter.

– Det er forskjell på å love bort arbeid og på å holde av tirsdagen. Men den som holder av tirsdagen, legger også onsdagen sin litt annerledes, sier hun.

Uenigheten lokalt handler ikke om havvind i seg selv, men om hvor langt en liten bedrift skal gå i å forberede seg på noe som avhenger av vedtak langt unna. Noen i næringsmiljøet mener det er bedre å vente til kontrakter er endelige. Andre peker på at små aktører ofte må være klare før alt er signert, hvis de i det hele tatt skal bli vurdert.

Skuffefunn har valgt midt imellom. De har ikke kjøpt inn nytt reolsystem. De har heller ikke latt være å gjøre noe. Resultatet er fire tomme hyller som nå har fått mer oppmerksomhet enn flere fulle hyller i samme rom.

– Vi kunne ha latt det stå rot der til alt var avklart. Men da hadde vi i alle fall ikke fått jobben hvis den kom, sier Stemland.

På disken ved kontoret ligger en kvittering fra Bakomberg Kontor og Fest for 216 blå merkelapper. Summen er ikke dramatisk. Det er likevel en kvittering som har fått være med i samtalen flere ganger.

– Det er ikke merkelappene som velter oss. Men de er et ganske godt bilde på hvordan dette virker. Du kjøper ikke merkelapper for en politisk stemning. Du kjøper dem fordi noen har sendt deg en liste, sier Stemland.

Bakomberg Tidende har sett e-posten der oppdraget omtales som «midlertidig satt på vent i påvente av avklaringer». Det står ikke at arbeidet er kansellert. Det står heller ikke når en ny avklaring kan komme.

Det er nettopp denne formuleringen som skaper den praktiske friksjonen. «På vent» betyr at Skuffefunn ikke kan fakturere. Det betyr også at bedriften ikke uten videre kan gi plassen til noe annet, dersom den ønsker å være tilgjengelig hvis prosjektet likevel går videre.

I lagerhverdagen er det en vanskelig mellomtilstand. En pall som er på vei, kan planlegges. En pall som ikke kommer, kan erstattes. En pall som kanskje kommer, men ikke nå, legger seg over rommet som en mild beskjed ingen vil ta ansvar for å flytte.

Stemland sier hun forstår at nasjonale energivedtak ikke kan tas etter reolplanen i Bakomberg.

– Det skulle tatt seg ut. Men når det blir sagt at slike vedtak bare angår kysten, blir det litt for enkelt. Det er mange innlandsfolk som står med tusj og pallestropp i den samme kjeden, sier hun.

Hun sier også at hun ikke ønsker å framstå som sint.

– Jeg er mer på den siden av irritert som fortsatt svarer høflig på e-post, sier hun.

Det ligger en viss disiplin i den formuleringen. På kontoret står en kaffekopp ved siden av tastaturet. Kaffen er kald. Stemland sier den ikke har noe med havvind å gjøre, men med at telefonen ringte mens hun skulle drikke den.

For Skuffefunn er de nærmeste konsekvensene avgrensede, men konkrete. To planlagte ettermiddagsøkter blir trolig brukt til ordinær sortering i stedet. Innkjøp av flere plastkasser er satt på pause. Transportøren som skulle hente videre sending, får ingen endelig dato. Og de ryddede hyllene blir stående tomme noen dager til, med mindre noe mer akutt dukker opp.

– Vi har en regel om at tom hylle ikke skal stå tom bare fordi den ser pen ut. Men akkurat nå har den fått en slags status, sier Stemland.

Hun smiler kort, men legger til at status ikke betaler strømregning.

I kommunale næringspapirer de siste årene har det vært pekt på at Bakomberg-bedrifter bør se etter oppdrag utenfor dalen, nettopp fordi lokale svingninger kan bli små og brå. Havvind, grønn industri og større anleggsprosjekt har vært nevnt som mulige markeder for underleveranser. Saken hos Skuffefunn viser baksiden av den samme muligheten: Når en liten bedrift kobler seg på større prosjekt, kobler den seg også på større usikkerhet.

Det er ikke avklart om oppdraget til Skuffefunn blir gjennomført senere, redusert eller faller bort. Det er heller ikke avklart om underleverandøren vil trenge samme lagerkapasitet dersom prosjektet endrer tidsplan. Stemland sier hun venter på ny melding før hun gjør mer.

– Vi kan ikke ringe Stortinget og spørre om de er ferdige med å tenke. Vi kan sende en høflig purring til dem som faktisk har sendt oss pallmålene. Det er omtrent vårt nivå, sier hun.

Ved porten ut fra lageret har noen satt fra seg en tom pallekarm på høykant. Den var etter planen tiltenkt første sending. Nå fungerer den mest som en påminnelse om at store energisaker kan ende som små hindringer i en gang.

Ute har tåka lettet litt fra grusen, men ikke nok til at man ser hele veien ned til fylkesveien. Inne på reol tre henger de blå lappene fortsatt rett. De er nye nok til ikke å ha krøllet seg i hjørnene. Det kan de rekke å gjøre før noen vet om de skal brukes.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra NRK Vestland: Havvind-vedtak skaper harme langs kysten: – Vantru, frustrasjon og motløyse (nytt vindu)