Bjørn kom tett på turfølge ved Bibliotekveggen

To Bakomberg-beboere fikk tirsdag morgen et nærmere møte med bjørn enn de hadde planlagt ved Varmrista ved Bibliotekveggen. Ingen ble skadet, men hendelsen har ført til at flere nå velger omvegen forbi steinmuren, særlig de som har matpakke i lett tilgjengelig lomme.

Det var Vigdis Hellemo og Hjørdis Melby som meldte fra etter turen. De to opplyser til Bakomberg Tidende at de kom gående på den smale stien langs Bibliotekveggen da de først hørte rasling i krattet på nedsiden av rista.

Kort etter så de bjørnen.

– Den var ikke på andre siden av fjellet, for å si det slik. Den var der vi pleier å ta to steg til venstre for ikke å tråkke i vannrenna, sier Hellemo.

Melby beskriver dyret som «stort nok til at vi sluttet å diskutere om vi skulle kjøpe gjær først eller etterpå».

Begge har samtykket til å stå fram med navn. De sier de snudde rolig, gikk samlet tilbake og ringte inn observasjonen da de var kommet ned til tryggere grunn. Bakomberg Tidende har ikke selv sett bjørnen, men har fått innsyn i meldingen som ble sendt videre til Bakomberg Hverdagsberedskapslag tirsdag klokken 08.42.

I meldingen står det at bjørnen «kom innpå og fortsatte i samme retning som oss et kort stykke». Avstanden er oppgitt som vanskelig å anslå, men «for kort til at vi ville tatt fram brødskiva».

Det er den praktiske avstanden som nå gjør saken til mer enn en turhistorie.

Varmrista ved Bibliotekveggen er en av de mest brukte småsnarvegene i bygda. Den binder sammen øvre gangdrag, bibliotekveggen og stien ned mot sentrum uten at folk må ta hele svingen rundt. Om vinteren er rista mest kjent for å være glatt på den ene halvdelen og trygg på den andre. Om sommeren er den kjent for å være rask, særlig for dem som skal rekke noe de egentlig ikke har begynt på tidsnok.

Tirsdag formiddag var den også kjent for bjørn.

Da Bakomberg Tidende var ved stedet litt før klokken elleve, lå det vann i to av rillene på rista. En brun lønneseil hadde festet seg i metallet og slo lett i vinden. Det var ingen bjørn å se. Tre personer valgte likevel grusvegen på andre siden, etter å ha stanset ved kanten og sett inn i krattet slik folk ser inn i et skap der de vet at noe har falt ned, men ikke hva.

Bakomberg Hverdagsberedskapslag bekrefter at de har mottatt meldingen fra Hellemo og Melby. Laget har ikke formell myndighet i viltforvaltning, men pleier å bistå med lokal varsling og praktiske råd når noe uvanlig skjer nær der folk ferdes.

– Vi har bedt folk være litt ekstra oppmerksomme i området ved Varmrista, sier en vakt i laget til avisa.

Hverdagsberedskapslaget opplyser at rådet foreløpig er enkelt: Gå ikke alene hvis du er utrygg, hold hund i bånd, ikke gå med mat synlig eller luktsterkt tilgjengelig, og meld fra dersom bjørn observeres igjen. De ber også folk unngå å oppsøke området for å se etter dyret.

– Bjørnen trenger ikke publikum. Den trenger avstand, sier vakta.

Det er ikke satt opp sperring. Det er heller ikke sendt ut anbefaling om å stenge snarvegen. Hverdagsberedskapslaget understreker at det er forskjell på å be folk være vaktsomme og å erklære Bibliotekveggen for villmark.

Likevel har hendelsen fått små følger.

Ved formiddagskaffen på benken nedenfor veggen var det merkbart færre som kom ned snarvegen enn vanlig. En mann med termos gikk først fem meter oppover, stoppet, snudde og tok vegen rundt. Han ønsket ikke å stå fram med navn, men opplyste at han «ikke hadde ærend som var viktigere enn normal puls».

Utenfor bibliotekveggen var den vanlige tråkkelyden fra rista borte i perioder. Bare vinden brukte den. Når det først kom folk, gikk de med kortere skritt enn ellers, og flere hadde blikket mer mot krattet enn mot føttene. Det er ikke nødvendigvis en god løsning på en rist med ujevne trinn, men det sier noe om prioriteringen.

Hellemo og Melby sier de ikke opplevde bjørnen som aggressiv, men som for nærgående.

– Den gjorde ikke utfall. Det må sies. Men den flyttet seg ikke slik en forventer at en bjørn skal flytte seg når to voksne mennesker får nok ansikt, sier Melby.

Hellemo forteller at de snakket lavt sammen og trakk seg unna uten å løpe.

– Jeg hadde knekkebrød i jakkelomma. Det tenkte jeg mer på etterpå enn underveis. Underveis tenkte jeg mest at Hjørdis skulle gå først, og Hjørdis tenkte visst det samme om meg, sier hun.

Ifølge Hverdagsberedskapslaget er det nettopp slike små forhold som gjør at folk bør tenke gjennom turvanene sine de nærmeste dagene. Mat i åpne lommer, hund som trekker inn i kratt, og hodetelefoner med høy lyd kan gjøre en vanlig snarveg mindre oversiktlig.

Det er ikke meldt om skade på mennesker, dyr eller eiendom. Det er heller ikke meldt om at bjørnen har vært inne ved hus eller søppelkasser. Hverdagsberedskapslaget har videreformidlet observasjonen til viltansvarlig kontakt, men Bakomberg Tidende hadde tirsdag ettermiddag ikke fått bekreftet spor, foto eller ny observasjon fra offentlig viltmyndighet.

Dermed er det fortsatt uklart om bjørnen bare passerte området, eller om den oppholdt seg i nærheten over tid.

For dem som bruker Varmrista daglig, er forskjellen likevel konkret. Snarvegen sparer noen minutter. Omvegen rundt steinmuren tar litt lenger tid og har en bakke som kommer på et uheldig sted, særlig for dem som bærer handlepose eller har dårlig tid til en avtale de selv har satt.

– Jeg går nok rundt i dag, sier Melby.

Hun legger til at hun ikke har tenkt å slutte å gå tur.

– Men jeg skal ikke gå med leverpostei ytterst i sekken og late som naturen skal forstå timeplanen min.

Hellemo sier hun ønsker at folk tar meldingen alvorlig uten å gjøre den større enn den er.

– Det var en bjørn. Den var nær. Vi gikk vekk. Det er egentlig hele forklaringen, sier hun.

Samtidig mener hun det er riktig å si fra raskt når dyr kommer tett på vante ferdselsårer.

– Det går skolefolk, eldre, hunder og alle slags ærend der. Mange går på autopilot. Da er det greit at autopiloten får et lite varsel, sier Hellemo.

Ved Varmrista ligger det ingen egen varselplakat tirsdag ettermiddag. Hverdagsberedskapslaget sier de vurderer en enkel melding dersom det kommer flere observasjoner, men vil unngå å sette opp noe som blir stående etter at behovet er over. Erfaringen fra andre småvarsler er at gamle lapper kan få lengre levetid enn selve hendelsen.

– Folk leser en gul lapp fra i fjor og tror den er fersk fordi teipen holder, sier vakta.

Det er ikke kjent hvor bjørnen kom fra. Det er heller ikke kjent hvor den gikk etter møtet. Hellemo og Melby så den sist i retning det tettere krattet nedenfor veggen, men sier de ikke hadde som mål å kartlegge videre ferdsel.

– Vi drev ikke feltarbeid. Vi drev retur, sier Melby.

Hverdagsberedskapslaget ber alle som ser bjørn i området, melde fra med tidspunkt, sted og retning. De ber samtidig folk ikke legge ut på leting for å skaffe bedre bilde. Et uklart bilde på trygg avstand er, etter lagets vurdering, bedre enn et skarpt bilde tatt med dårlig dømmekraft.

Utover ettermiddagen fortsatte hverdagen langs Bibliotekveggen i en litt lavere hastighet. En syklist trillet sykkelen over rista i stedet for å sykle. En hund snuste bestemt mot krattet og ble bestemt trukket motsatt veg. På kanten av metallet lå lønneseilet fortsatt fast, vått og brunt, mens de som valgte snarvegen, sjekket lommene sine før de gikk over.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra NRK Innlandet: Mari og Emilie fikk nært møte med bjørnen: – Den kommer mot oss! (nytt vindu)