Båttunnelen fikk penger til å puste videre

Planen om en kort båttunnel gjennom Brattnakken er ikke lagt død likevel. I siste runde av budsjettbehandlingen tirsdag kveld ble det satt av 1,2 millioner kroner til videre planarbeid for forbindelsen mellom Øvrevatnet og Bakombergvatnet.

Det betyr ikke at tunnelen skal bygges nå.

Det betyr heller ikke at båteiere kan begynne å måle opp fendrene sine for fjellpassasje før vårflommen. Vedtaket betyr, slik rådmannens endrede budsjettskjema formulerer det, at «forprosjekt med kostnadsoppdatering, konsekvensavklaring og ekstern kvalitetssikring videreføres i 2026 innenfor oppgitt ramme».

Det var nok til at flere i salen pustet ut, men ikke nok til at noen reiste seg og sang.

Bakomberg herredsstyre behandlet årsbudsjettet og økonomiplanen i et møte som begynte med tre ekstra stoler, to kanner kaffe og en litt for trang passasje mellom pressebordet og kartstativet. På kartet var Brattnakken tegnet inn som en grå, butt fjellrygg mellom de to vannene. Den foreslåtte tunnelen var en tynn blå strek, kort nok til å se enkel ut når man står på tørr linoleum.

På vannet er saken mer vrien.

I dag må småbåter, brannpumpe, redningsjolle og enkelte næringsaktører rundt Brattnakken når de skal mellom Øvrevatnet og Bakombergvatnet. Omvegen er ikke lang på et herredskart, men den går åpent mot nordvestdraget. Når vinden legger seg ned i sundet, blir den korteste praktiske veien ofte å vente.

Det er den ventingen tunneltilhengerne mener koster mest.

– Vi har ikke vedtatt tunnel. Vi har vedtatt at vi skal slutte å late som om spørsmålet ikke finnes, sa Signe Rønning etter møtet, med budsjettpapirene brettet i en slik vinkel at bare summene syntes.

Hun var blant dem som tok ordet for å få planmidlene tilbake i budsjettet etter at posten var tatt ut i administrasjonens siste innsparingsforslag.

I forslaget som lå på bordet ved møtestart, sto Brattnakken-løpet oppført med null kroner i 2026. Begrunnelsen var kort: «Prosjektet utsettes grunnet samlet investeringspress.» I margen på ett av eksemplarene som lå ved døren, hadde noen satt et spørsmålstegn med blå penn. Det var ikke kjent hvem som hadde gjort det, men pennen lå igjen ved siden av kaffeautomaten, med hette på.

Etter gruppemøter, justerte regneark og en pause der flere gikk ut på trappa for å få dekning, kom budsjettforliket tilbake med tunnelposten gjeninnsatt. Pengene tas fra en kombinasjon av ubrukte prosjekteringsmidler på samferdsel og redusert avsetning til generelle utredninger.

Flaggstanga utenfor Herredshuset sto stille gjennom hele vedtaket. Det var litt rim på snora.

Askel Humlebrekk fulgte deler av møtet fra bakerste rad og var en av dem som etterpå ble stående ved Returbenken bak Herredshuset, der folk pleier å sette fra seg ting de ikke helt vet om er mistet eller bare midlertidig avskrevet. Denne kvelden lå det en mørk vante der, en termoskork og et møteprogram fra forrige uke.

– Det er forskjell på å få båt gjennom fjellet og å få en linje gjennom budsjettet. Men linja må være der først, sa Humlebrekk.

Han pekte ikke på kartet, for det var allerede pakket ned, men i retning Brattnakken, som ikke kunne sees fra benken. Det er ofte slik med Brattnakken i politiske saker. Den er mest til stede når den ikke synes.

Administrasjonen presiserer i saksframlegget at de 1,2 millionene skal brukes til å oppdatere kostnadsanslag, vurdere grunnforhold, se på vannstandsregulering, avklare naturhensyn og hente inn ekstern vurdering av sikkerhet og drift. Det skal også vurderes om tunnelen i det hele tatt skal dimensjoneres for ordinær småbåttrafikk, eller om den primært skal være en beredskaps- og næringspassasje med begrenset åpning.

Det siste punktet skapte merkbar uro i salen.

For tilhengerne av prosjektet har mye av poenget vært at båter skal slippe omvegen når været står på. For skeptikerne er nettopp fri trafikk gjennom fjellet en del av problemet. De viser til kostnad, vedlikehold, lys, skilting, isforhold, ansvar ved havari og spørsmålet om hvem som skal låse opp dersom tunnelen en dag får port.

I møtet ble det ikke vedtatt port.

Det ble heller ikke vedtatt lys, bompenger, vaktordning eller maksimal høyde på kalesje. Slike detaljer skal, ifølge vedtaket, komme tilbake i egen sak dersom forprosjektet viser at prosjektet kan gå videre.

Foreløpige tall som ble lagt fram i vår, har anslått byggekostnadene til mellom 84 og 112 millioner kroner, avhengig av tunnelprofil, sikring og arbeid i vannkantene. Tallene er usikre og ikke prisjustert etter siste runde med entreprenørpriser. Det står i saksutredningen med liten skrift, men liten skrift blir gjerne lest høyt når summene passerer åtte siffer.

Motstanden i møtet handlet derfor mindre om selve ideen om kortere vei, og mer om hvor lenge herredet kan holde en stor idé varm uten å vite om den en dag vil kreve full middag.

En representant ba om at prosjektet ikke må bli «en blå strek som spiser brøytebudsjettet». En annen mente det er bedre å bruke litt penger nå enn å starte helt på nytt om tre år, når rapporter er gamle, vannmålinger mangler og alle husker saken forskjellig.

Signe Rønning sa i debatten at vedtaket må leses nøkternt.

– Dette er ikke champagne. Det er termoskaffe. Men termoskaffe kan også holde liv i folk, sa hun.

Kaffekoppene på tilhørerbordet var da for lengst blitt kalde.

Det praktiske spørsmålet for dem som bruker vannene, er foreløpig uendret. Båter skal fortsatt rundt Brattnakken. Ved kraftig vind fra nordvest er rådet fra brannvakta, opplyst i møtet, fortsatt å vurdere forholdene før ferdsel. Det finnes ingen midlertidig snarvei, ingen utvidet slippordning og ingen ny beredskapsplan som følge av budsjettvedtaket.

Det som endres, er at administrasjonen nå må arbeide videre med saken og legge fram et nytt grunnlag. Fristen er satt til første halvår 2026. Rapporten skal etter planen inneholde oppdaterte kostnader, forslag til finansieringsmodell og en tydelig anbefaling om prosjektet bør gå til regulering, settes på vent eller avsluttes.

Det er særlig finansieringen som er uklar. Herredet kan ikke bære et fullt tunnelprosjekt alene uten å skyve på andre investeringer. I møtet ble det vist til mulige fylkesmidler, beredskapsordninger og samarbeid med næringsaktører, men ingen av disse pengene er lovet. Vedtaket inneholder derfor en egen setning om at videre framdrift er «betinget av ekstern medfinansiering og særskilt politisk behandling».

Den setningen ble lest opp to ganger.

Naturinngrepene er heller ikke avklart. Brattnakken har bratte sider, løs ur enkelte steder og et grunt belte mot Øvrevatnet der vannstanden varierer. Forprosjektet skal se på om arbeidet kan gjøres uten omfattende utfylling, og om tunnelen vil påvirke vannstrøm, gyteplasser eller islegging. Flere i salen ba om at naturfaglige vurderinger må komme før ny optimisme får egne plakater.

På gangen etter møtet sto tre personer rundt den utskrevne budsjettabellen som var hengt opp med tape. Tapen slapp litt i øverste høyre hjørne hver gang ytterdøra gikk opp. Under posten «Brattnakken båttunnel – planfase» var tallet 1 200 000 skrevet inn i en kolonne der det tidligere hadde stått 0. Det var et lite tall i et stort budsjett, men akkurat der hang papiret fastere enn før.

Askel Humlebrekk mente det viktigste nå er at folk ikke begynner å snakke som om fjellet allerede er åpnet.

– Da blir det bare tull. Det er ikke hull. Det er håp om å få undersøkt hull, sa han.

Han la til at det likevel er praktisk forskjell på liv og død i en plansak. En død sak får ikke nye målinger, ingen ringer geolog, og ingen spør dem som faktisk må snu båten når vinden kommer feil vei.

Administrasjonen skal nå bestille oppdaterte vurderinger, dersom budsjettet blir stående etter lovlighetskontroll og ordinær oppfølging. Første synlige tegn kan bli folk med måleutstyr ved vannkanten til våren. Det blir i så fall ingen seremoni av det, opplyste møtelederen tørt før klubba falt. Målebånd trenger sjelden snorklipping.

Ute hadde det begynt å blåse svakt fra nordvest. På Returbenken lå møteprogrammet fortsatt, men termoskorken var borte. Flaggstanga ved Herredshuset knirket én gang da folk gikk hver til sitt, uten at noen i nærheten ville kalle det en politisk markering.

Kontakt redaksjonen: post@bakomberg.no

Fritt tolket etter: Fra NRK Vestland: Jubel på Vestlandet etter beinhard hestehandel: – No kan flagget heisast! (nytt vindu)